Norge bidrar med betydelig bistand i Hellas

Vi har over lang tid bistått Hellas i å bygge opp systemet og kapasiteten til å håndtere asylsøkere og migranter. Vårt partnerskap med greske myndigheter er et konkret bidrag i en krevende situasjon.

Oddny Miljeteig fra SV skriver i Bergensavisen 8. januar om situasjonen for flyktninger på øyen Lesvos i Hellas. Norge har over lang tid bistått Hellas i å bygge opp sitt system og sin kapasitet til å håndtere situasjonen. Fra 2012 og frem til 2021 vil Norge samlet sett ha stilt om lag 57 millioner euro - ikke 57 millioner kroner, slik Miljeteig skriver - til rådighet under EØS-midlene for å styrke greske myndigheters evne til å håndtere flyktninger og migranter på en best mulig måte, også på lang sikt.

Forholdene for enslige mindreårige og andre sårbare grupper er særlig prioritert. Vi forstår at myndighetene nå ønsker å øke kapasiteten på fastlandet for å avlaste situasjonen på øyene, og det er positivt. Norge bidrar med andre ord til løsninger på utfordringene som Hellas og Europa som helhet står overfor med å håndtere flyktninger og migranter. I år vil vi også hente 3000 kvoteflyktninger via FN.

Dette kommer i tillegg til Norges betydelige humanitære engasjement i regionen. I 2015 lovet Norge å bidra med ti milliarder kroner til hjelpeinnsatsen for Syria-krisen. Det løftet har vi holdt. Den norske støtten har blant annet bidratt til at millioner av mennesker har fått tilgang til utdanning, mat, helsehjelp, vann- og sanitærtjenester.

Partnerskap er mer enn bare penger. Vi bidrar også med kompetanse. Utlendingsdirektoratet (UDI) og andre offentlige instanser i Norge samt norske og internasjonale organisasjoner (Flyktninghjelpen, FNs høykommissær for flyktninger og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon) bidrar med rådgivning og kompetanseoverføring for å sikre en best mulig utnyttelse av den norske bistanden. Hellas får også utstrakt bistand fra EU til å håndtere situasjonen, og Norge bidrar til dette blant annet gjennom EUs asylbyrå (EASO).

Den støtten vi gir handler om opplæring og forbedringer i arbeidsmetoder, saksbehandling og forholdene i mottakene. Støtten går også til å styrke det greske sivilsamfunnets innsats og til å bedre samarbeidet mellom myndigheter og sivilsamfunn. I sum er dette tiltak som monner.

Den frivillige innsatsen som vi har sett fra mange nordmenn er prisverdig. Jeg var selv i Hellas senest i november i fjor, for å bekrefte at norske myndigheter fortsetter støtten og samarbeidet med greske myndigheter. De norske bidragene er betydelige og verdsettes. Og sammen med EU-landene jobber vi for å finne felles europeiske løsninger på utfordringene, inkludert en bindende og permanent ansvars- og byrdefordelingsmekanisme der alle europeiske land deltar.