Norge bidrar til Det grønne klimafondet

Regjeringen vil prioritere Det grønne klimafondet som finansieringskanal for norsk klimainnsats i utviklingsland i de kommende årene. Regjeringen foreslår å støtte fondet med 200 millioner kroner i 2015. – Det grønne fondet har et stort potensiale, og kan bli avgjørende for å oppnå en global klimaavtale i Paris i 2015, sier utenriksminister Børge Brende.

Utenriksministeren har tidligere varslet at arbeidet med klima skal gis økt prioritet i utenrikstjenesten og en tydeligere plass i Norges utenriks- og utviklingspolitikk. 

- De globale klimaendringene er en av de største utfordringene vi står overfor i de kommende årene, og vil i økende grad få implikasjoner for internasjonalt samarbeid. Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Verden trenger en ny og ambisiøs klimaavtale som omfatter alle land, som er ambisiøs nok til å sikre at global temperatur ikke øker med mer enn to grader og som kan hjelpe de mest sårbare landene til større motstandsdyktighet mot klimaendringene, sier Brende.  

Ifølge FNs klimapanel fører klima­endringene til mer ekstremvær, kamp om naturressurser, økte helseproblemer, redusert økonomisk vekst og økte forskjeller.

Forventninger til klimafondet

Det grønne klimafondet ble opprettet som følge av klimatoppmøtet i Cancun i 2010. Det skal være en sentral kanal for klimafinansiering til utviklingsland. Forventningene, særlig blant utviklingsland, er at Det grønne klimafondet vil stå for en stor del av den oppskaleringen av klimafinansiering som er nødvendig, blant annet for å nå det vedtatte målet om å mobilisere 100 milliarder dollar årlig innen 2020 til klimatiltak i utviklingsland. De foreslåtte 200 millioner kronene utgjør Norges bidrag til fondet i 2015. 

I tillegg til støtten til Det grønne klimafondet, vil regjeringen støtte en rekke andre tiltak for å begrense og redusere utslipp av klimagasser, og for tilpasning til klimaendringer i utviklingsland. Dette omhandler skogbevaring, tilgang til ren energi, utfasing av fossile subsidier, satsingen på mat- og ernæringssikkerhet, vær- og klimatjenester, landbruksforskning, forebygging av naturkatastrofer og bevaring av naturmangfold.