Bidragsordningen for legemidler

Mange har uttrykt at de er redde for at staten ikke lenger skal dekke store utgifter til legemidler for deres barn. Årsaken er at forslag om endringer i bidragsordningen for legemidler har vært på høring. - Dette tar vi på alvor. Vi vil se nærmere på hvordan vi kan ivareta brukere som får dekket legemiddelutgifter over bidragsordningen i dag, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Bidragsordningen blir ikke fjernet i sin helhet, men det er gjort endringer fordi blåreseptordningen har redusert behovet for bidragsordningen. Bidragsordningen omfatter fortsatten rekke formål som ikke er berørt av endringene foreslått i høringen, også visse typer legemidler. Blant annet kan det ytes bidrag til reseptfrie salver, kremer og oljer til behandling av betydelige og kroniske hudlidelser, og til bandasjemateriell og medisinsk forbruksmateriell samt reseptfrie legemidler til bruk i sårbehandlingen av kroniske og alvorlige sår og fistler. Ordningen med bidrag til p-piller til jenter mellom 16 og 20 år vil også videreføres, det samme vil bidrag til infertilitetsbehandling.

Bidragsordningen er en gammel ordning som er videreført fra tiden før blå­reseptordningen ble innført. Trygdekassen kunne da frivillig yte stønad til legemidler fra et eventuelt overskudd.

-Vi har sett på hele blåreseptordningen i tråd med prinsippene for prioritering. Det betyr at når folketrygden dekker utgifter til legemiddelbehandling i denne ordningen, vet vi at nytten står i forhold til ressursbruk og alvorligheten til sykdommen som behandles, sier Høie.

Endringene i blåreseptforskriften og legemiddelforskriften fastsatt 15. september i år, vil medføre at finansieringsansvaret for noen legemidler flyttes til sykehusene. Noen av de dyreste legemidlene det ble gitt bidrag til i 2016, er kreftlegemidler der finansieringsansvaret nå er overført til helseforetakene. Med det nye regelverket legges det opp til at finansieringsansvaret skal følge behandlingsansvaret. De regionale helseforetakene og sykehusene beslutter hvilke legemidler som skal finansieres innenfor sitt behandlingsansvar. Legemidler der finansieringsansvaret ligger i helseforetakene skal ikke dekkes av folketrygden, heller ikke dersom det er besluttet at behandlingen ikke skal finansieres av sykehusene.

Tall fra Helsedirektoratet viser at det ble utbetalt bidrag til 3508 unike personer i perioden juli 2016 – juni 2017. Blant disse er det mange ulike pasientgrupper. Bidragsordningen er ikke rettet mot spesielle pasientgrupper eller legemidler. Det er også store variasjoner i hvor mye enkeltpersoner har fått utbetalt i bidrag. Av de 3508 personene fikk rundt halvparten utbetalt mellom 0 og 3000 kroner, mens 582 fikk utbetalt under 1000 kroner. Enkeltindivider har fått utbetalt opp mot flere hundre tusen kroner. Det er ikke slik at ordningen gir sikkerhet for å få dekket utgiftene. En må søke for hver gang. 

Helsedirektoratet går nå igjennom de få enkeltpersonene som har fått dekket store kostnader i ordningen for å se på mulige løsninger for deres situasjon. 

Eventuelle endringer i bidragsordningen for legemidler vil bli omtalt i statsbudsjettet.