Bidrar til fremtidig utdanningspolitikk

Fra sitt kontor i 12. etasje i Europakommisjonens generaldirektorat for utdanning og kultur har Mads Gravås ikke bare oversikt over alt som rører seg på bakkeplan i en av Brussels mer fargerike bydeler, men også hvordan EUs utdanningspolitikk kommer til å se ut i fremtiden.

– Jeg har en veldig morsom jobb og blir behandlet på lik linje med mine kolleger, forteller Mads Gravås.

Utlånt fra Kunnskapsdepartementet
Han kommer fra stillingen som seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, der han har jobbet siden 1999. Siden april i år har han arbeidet som nasjonal ekspert i Brussel. EØS-avtalen har Norge avtalt at et antall norske nasjonale eksperter skal jobbe med administrasjonen av de EU-programmene Norge deltar i. Gravås er en av disse ekspertene og arbeider under programmet for livslang læring.

Det er ikke første gang Gravås arbeider i Kommisjonen. I 2004 var han utsendt tre måneder som hospitant fra Utenriksdepartementet til det samme generaldirektoratet. Han har i flere år jobbet tett opp mot EUs politikk på utdanningsfeltet, og har sittet i et ekspertutvalg som har behandlet forslag fra Kommisjonen.

Rangering av universiteter
Gravås’ hverdag veksler mellom tre hovedoppgaver: arbeidet med et europeisk rangeringssystem for universiteter og høyskoler, EUs internasjonaliseringsstrategi og utvekslingsprogrammet Eramus. I tillegg til at han besvarer spørsmål fra Europaparlamentet.

Den første hovedoppgaven – den som for øyeblikket opptar mest av hans tid – går ut på å utvikle politikken rundt et internasjonalt multidimensjonalt rangeringssystem som tar hensyn til andre indikatorer enn bare forskningsresultater.

Arbeidet med et nytt rangeringssystem ble først lansert under det franske EU-formannskapet i 2008. Kommisjonen ønsker på sikt å opprette en uavhengig organisasjon som skal evaluere institusjoner innenfor høyere utdanning.

– I Norge er det bare tre universiteter som når opp i de internasjonale rangeringssystemene vi har i dag. Disse systemene favoriserer forskning, men fanger ikke godt nok opp andre viktige indikatorer, for eksempel innovasjon og undervisning, sier Gravås.

For norske universiteter er det vanskelig å skulle sammenlikne seg med tunge forskningsuniversiteter i USA.

– Litt flåsete sagt sammenligner man i dag epler og pærer. Målet med den multidimensjonale rangeringen er blant annet å kunne sammenligne like institusjoner basert på institusjonenes egne strategier, sier Gravås.

Felles register
Gravås arbeider også med å utvikle et register for sammenliknbare data på europeiske nivå – i samarbeid med Eurostat – innenfor høyere utdanning. Dette registeret inkluderer også Norge og Sveits, og går under navnet European Tertiary Education Register.  

Per i dag har medlemslandene ulike metoder å måle utgifter til forskning, og ifølge Gravås er det også knyttet en del juridiske problemstillinger i enkelte medlemsland når det gjelder å gi fra seg slik type informasjon.

– Konklusjonen er at veldig mye data er tilgjengelig, men at det finnes ulike oppfatninger om hva som er offentlig, sier han.

Erasmus for alle
Erasmus-programmet – EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og verdens største program for studentmobilitet – er i full endring. Mads Gravås deltar i å utforme det nye programmet for perioden 2014–2020 som har fått navnet Erasmus for all.

– Dette blir et tverrsektorielt program med særlig fokus på utdanning og ungdom. Den foreslåtte økningen i budsjettet for Erasmus for All og det nye programmet for forskning og innovasjon, Horizon 2020, viser hvilken vekt EU legger på utdanning og forskning, sier Gravås.

Internasjonalisering
Internasjonaliseringsstrategien til EU står også på arbeidsplanen til Gravås. Kommisjonen planlegger å lansere en internasjonaliseringsstrategi neste år, og Gravås er en av kontaktpersonene opp mot enheten som er ansvarlig for denne strategien.

– Hva som menes med internasjonalisering, tolkes forskjellig i EU. Her i Kommisjonen tenker vi internasjonalisering som utenfor Europa, men for noen medlemsland er internasjonalisering det samme som Erasmus-utveksling innen Europa, sier Gravås.

Mer hierarki
Arbeidet i Europakommisjonen innebærer langt mindre teamarbeid enn i departementet hjemme.

– I Europakommisjonen får du gjerne alene ansvar for én oppgave, og du arbeider dermed mer individuelt. Du har litt mindre medvirkning på beslutninger som tas på ledernivå. I Norge jobbes det mer i team, og det er mer rom for meningsutveksling. Men jeg synes min enhet er åpen for kritikk, og dette har forbedret seg. Det er heller ikke noe problem å diskutere mine ansvarsområder med kolleger, sier Gravås.

En nasjonal ekspert kan være i Brussel i fire år, og går på to årskontrakter av gangen.

– Jeg ser for meg å være hele perioden på fire år. Det skjer veldig mye spennende i Brussel. Og det er i tillegg et bra sted å være for familien. Min kone og barn stortrives i Belgia, sier Gravås.

Fakta:

• De nasjonale ekspertene tjenestegjør i Kommisjonens generaldirektorater og i EUs byråer.
• De nasjonale ekspertene kommer i tillegg til Kommisjonens faste stab, men har som regel samme typer arbeidsoppgaver og ansvarsområder som fast ansatte på samme nivå.
• Ekspertene er underlagt Kommisjonens instruksjonsmyndighet og skal ifølge regelverket ikke brukes til å fremme nasjonale synspunkter.
• EØS/EFTA-landene har hatt mulighet til å sende nasjonale eksperter til Kommisjonen siden 1996. Per i dag Norge i underkant av 60 nasjonale eksperter.

Se også:
Oversikt over norske nasjonale eksperter
Les mer om nasjonale eksperter