Julekalender: Biokull er landbrukets klimagull

Biokull kan bli en viktig bidragsyter for å oppnå et klimanøytralt landbruk. Når bonden nedpløyer biokull i jorda bindes karbon på en enkel og billig måte, og reduserer derfor klimagassutslippet. Et stort tverrfaglig forskningsprosjekt går nye veier for å finne ut hva som må til for å oppnå økt produksjon og bruk av biokull i landbruket.

I forskningsprosjektet Capture+ studerer forskere muligheten for å utvikle bærekraftige og lønnsomme løsninger for produksjon og benyttelse av biokull i norsk landbruk. Både bønder, skogbrukere og andre aktører er involvert i arbeidet for at biokull faktisk skal bli tatt i bruk i norsk landbruk i fremtiden.

Resultatene fra en nasjonal undersøkelse viser at norske bønder ikke kjenner så godt til effektene av og fordelene med produksjon og bruk av biokull, men en av tre syns det er et bra tiltak når de får forklart hvordan biokull fungerer både som et klimatiltak og jordforbedrer. Syv av ti sier de ønsker mer kunnskap, mens økt effekt av kunstgjødsel og mulighet for å øke avlinger er tilleggsfordeler som trekkes frem som spesielt interessante. Forskerne knytter seg til store aktører og jobber for mulighetene for storskalaproduksjon og at biokull skal tas i bruk internasjonalt.

Julekalenderen til Landbruks- og matdepartementet har i år ein quiz med eit nytt spørsmål om landbruk- og matforsking frå 1. til 24. desember.
Julekalenderen til Landbruks- og matdepartementet har i år ein quiz med eit nytt spørsmål om landbruk- og matforsking frå 1. til 24. desember. Foto: Landbruks- og matdepartementet

– Norsk landbruk er avhengig av forsking og utvikling for å auke matproduksjonen, gje betre lønsemd til bonden og høg effektivitet over heile landet. Noreg har sterke forskingsmiljø som stadig gjev ny kunnskap og legg difor eit viktig grunnlag for å auke konkurransekrafta og handtere utfordringar i framtida, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Bygdeforskning, Det Norske Veritas, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og SINTEFs avdelinger Materialer og kjemi og Teknologi og samfunn. Studiet finansieres av Norges forskningsråd.