Bioøkonomien er sentral i overgangen til sirkulær økonomi

Regjeringen lanserer i dag en nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi. Med strategien vil regjeringen omstille næringslivet og forbruket i alle sektorer på en måte som gir mindre press på ressursene, men samtidig nye muligheter for bærekraftig næringsutvikling. Landbruket spiller en viktig rolle i det grønne skiftet.

– Landbruket er sirkulært i sin natur, og de fornybare ressursene fra landbruket vil spille en sentral rolle i utviklingen av den sirkulære økonomien i Norge. Økt og mer effektiv bruk av de fornybare ressursene fra landbruket kan gi oss både økt verdiskaping, nye arbeidsplasser og reduserte klimagassutslipp, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Ressurser fra landbruket kan gjøre oss mindre avhengige av fossilt råstoff

I Norge har vi rikelig tilgang på fornybare ressurser fra jord, skog og hav, og en industri­ og kompetansebase som er godt egnet til å utnytte dette potensialet. Fornybart råstoff fra skogen kan erstatte fossilt råstoff, og mer energikrevende materialer. I tillegg til områder som bygg og tradisjonell treforedling kan ny teknologi og innovasjon bidra til fremstilling av lønnsomme produkter med nye egenskaper.

Produkter av tre kan erstatte produkter basert på fossilt karbon. På denne måten kan vi videreutvikle og etablere ny bærekraftig industri og samtidig få ned klimagassutslippene. Videre oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi og næringspolitikk for hav og landbruk blir derfor viktig i arbeidet med å fremme en mer sirkulær økonomi i Norge.

De fornybare ressursene kan bidra til å redusere bruken de ikke- fornybare ressursene. I tillegg er det et stort potensiale for økt sirkularitet i bioøkonomien gjennom mer effektiv utnyttelse av ressursene, der avfall minimeres og restråstoff utnyttes optimalt. Økt og mer effektiv og sirkulær bruk av de fornybare biologiske ressursene, vil øke verdien av råstoffet og bidra til et grønt skifte i norsk økonomi.

Norske rene råvarer kan brukes til produksjon av verdifulle produkter

Norsk matproduksjon er i verdensklasse. Fordi vi har friske planter og dyr, og bruker lite medisiner og kjemikalier i produksjonen er norske råvarer blant de reneste i verden. Dette gir oss et stort fortrinn for ny verdiskaping. Det gir mulighet til å utnytte restråstoffer fra jord- og skogbruk til produksjonen av nye, verdifulle produkter. Det ligger også et stort potensial i å utnytte restråstoff og sidestrømmer fra én næring som ressurs i en annen. Norge har en solid kunnskaps- og teknologibase som gjør dette mulig.

Regjeringen vil gjøre det enklere å gjenbruke og utnytte restråstoff

Regjeringen lanserer to satsinger for å gjøre det enklere å gjenbruke og utnytte restråstoffer til nye produkter:

  • 4,5 mill kroner til Standard Norge for utvikling av standarder innen sirkulær økonomi og bioøkonomi, f.eks. metoder for å dokumentere trygg mat og trygt fôr
  • 5 mill kroner til kartlegging og dokumentasjon av biobaserte restråstoffer og annet avfall fra fiskeri, fiskeoppdrett og landbruk for å utvikle en digital markedsplass i bionæringene

Prosjektene utvikles i et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Regelverket for matproduksjon er i stor grad EØS-basert. EU utvikler regelverket for å legge bedre til rette for sirkulær økonomi, og Norge vil jobbe målrettet for å sikre norske interesser og norsk handlingsrom i dette arbeidet.

Ny satsing for å styrke arbeidet mot matsvinn

Regjeringen lanserer også en satsing på å styrke arbeidet mot matsvinn i offentlig sektor og hos forbrukerne:

  • 4 mill kroner til Matvett for en satsing på å styrke arbeidet mot matsvinn i offentlig sektor og hos forbrukerne, med styrking av kunnskapsgrunnlag og kunnskapsdeling som de viktigste tiltakene.

Norsk Skogsmelasse AS

Norsk Skogsmelasse AS, eid av Fiskå Mølle, AT Skog og Glommen Mjøsen Skog, blei etablert i 2020. Selskapet skal byggje ein fabrikk for produksjon av skogsmelasse og pellets på Fiskå i Tau i Rogaland. Skogmelasse er sukkerstoff som blir utvinna frå trevirke. Den skal brukast som ingrediens i kraftfôr for drøvtyggarar og erstattar importert melasse frå rør- og roesukker. Fabrikken kjem til å forbruke nærmare 200 000 m3 massevirke og blir den første nyetableringa på 40 år av norsk industri som forbruker massevirke i ein slik skala. Teknologien er utvikla av Glommen Technology i Elverum. Selskapet målsetning er å bidra til matproduksjon basert på norsk råstoff og produksjon, og auka innanlands foredling og etterspørsel av norsk trevirke.

Avskjær fra kyllingproduksjon bli til høykvalitetsprotein

Prosessen er utvikla av Biomega AS og Norilia i samarbeid, og er et eksempel på teknologioverføring fra blå til grønn sektor. Ingenting går til spille i prosessen. I tillegg til protein blir olje og en blanding av ikke-løselige proteiner og mineraler produsert. Disse produkta kan brukes i mat og kosttilskudd. Studier gjort av Nofima AS og SINTEF Ocean har bidratt til å optimalisere produksjonsprosessen slik at produkta får høy kvalitet og optimal smak. Prosessen er nå tatt i bruk av Bioco, en nyetablert bedrift eid av Norilia AS og Felleskjøpet Agri.

Restavfall fra landbruket skal bli biokull og fjernvarme

Innlandet får Norges første fabrikk der biomasse fra landbruk og skogbruk gjennom en egen prosess skal omdannes til rent karbon i form av biokull. Fabrikken vil fange opp karbon tilsvarende de årlige utslippene fra nærmere 900 biler med forbrenningsmotor.