Historisk arkiv

Bioressurser viktig for å løse klimautfordringen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen holdt tale ved åpning av Mjøsanlegget for håndtering av matavfall, som blir til biogass, gjødsel og kompost. Lillehammer, 6. april 2017.

Gratulerer med det nye anlegget! Det vi har hørt og sett om veien hit er en god illustrasjon på det jeg pleier å si om Norges vei til lavutslippsamfunnet: Vi kommer ikke til lavutslippsamfunnet gjennom en planøkonomisk prosess hvor det skal tas noen beslutninger ett sted i landet. Veien til lavutslippsamfunnet er tusenvis av ideer, og strøtanker som blir til ideer og som blir til planer, og noen luftige visjoner innimellom. Noe av det blir til resultater og noe blir til veldig gode resultater. Og noe blir butikk og noe blir ikke butikk på veien. Det er det vi trenger mer av i Norge i tiårene som kommer for at vi skal bli et lavutslippsamfunn i 2050.

Vi har nettopp presentert en klimalov som tallfester at vi skal ha opptil 95 prosent utslippsreduksjoner i 2050. Det er det vi mener med lavutslippsamfunnet. For å komme oss dit, kreves det masse tiltakslyst og initiativ, og mye nytenkning.

Og synet vårt på avfall er jo nytenkning. Møkk og søppel og matavfall har en helt annen betydning i dag enn det hadde for noen år siden. Bare det siste året har altså kongen, statsministeren og nå også stortingspresidenten åpnet biogassanlegg og hyllet møkk og søppel og matavfall. Det er en illustrasjon på at synet vårt på hva som er ressurser, har forandret seg.  

Avfall inneholder verdifulle ressurser som kan brukes om igjen. Mye av avfallet er blitt varer i et marked. Hva vi tenker på som ressurser, endrer seg og er gjenstand for nytenkning over tid.

Ganske tidlig hadde vi panting av glassflasker som et eksempel på gjenbruk her i landet. Det er ganske lett å forestille seg at en glassflaske kan vaskes og brukes på nytt.  Det at epleskrotter og potetskrell kan fylles på tanken til en buss, det er sånt som krever litt mer innovasjon og mye mer avansert teknologi, men der er vi nå.

På veien dit har vi vært gjennom en fase der vi bare kastet matavfallet på dynga og det produserte metanutslipp. Vi er kommet lenger, men det er fortsatt mye vi kan gjøre for å utnytte ressursene bedre. Nettopp sånne anlegg som dette er et veldig godt eksempel på det. Her brukes matavfallet til tre nyttige ting: Biogass, gjødsel og kompost.

Avfall i dag krever kompetanse – og god informasjon. Miljøagentene, som er barnas miljøaksjon, har hatt en kampanje gående i departementene i Oslo med å få departementsansatte til å bli flinkere til å resirkulere. Og de var innom og skulle snakke med meg her om dagen om min avfallshåndteringspraksis. Jeg ble da forelagt et stykke husholdningspapir med noen kaffeflekker på, og spurt: Hvor skal det plasseres? Jeg syntes jeg var flink da jeg tenkte meg til at dette er papir som allerede har vært resirkulert, så det skal sikkert i restavfallet. Men nei. For er det matrester på husholdningspapiret, så skal det altså i matavfallet og ikke i restavfallet. Da kan det altså havne her og bli til en del av klimaløsningen.

I forrige uke fikk vi nye anslag for klimagassutslippene i Norge frem til 2020 og 2030. De tallene viser at vi er kommet til et vendepunkt. For hittil har prognosene pekt oppover, og så har ambisjonene og politikken pekt på at vi skal stabilisere utslippene. Nå har vi for første gang fått prognoser som viser nedgang i norske utslipp. Ikke bare nedgang i forhold til en normalbane, men faktisk nedgang i norske utslipp frem til 2020 på grunn av politikken som har vært forsterket de siste årene. Da vi overtok, var avstanden til klimamålet for 2020 åtte millioner tonn. Nå er vi nede på tre millioner tonn, og med biodrivstoffsatsingen er vi nede på to millioner tonn. Det viser at en hel serie med beslutninger og en hel serie initiativer får effekt.

Frem til 2030 er målet vårt å kutte utslipp med 40 prosent sammenlignet med 1990. Det skal vi gjøre sammen med EU i en felles europeisk innsats, men det vil kreve stor satsing i Norge. De tallene vi fikk i forrige uke, viser at vi er på god vei, men det kreves mer, og det er ikke minst transportsektoren som blir den store utfordringen. Igjen, der spiller initiativer som dette en viktig rolle.  

Vi ser at resten av verden også er på god vei. For ti år siden var de fleste kraftverk som ble bygget internasjonalt basert på kull. Nå bare ti år etter dominerer sol og vind. I Kina er det meste av ny kraftproduksjon nå fornybar. I India ser vi den samme tendensen i en begynnende fase.

I USA hvor det har vært mye fokus på kullarbeiderne de siste månedene, der er det altså 50.000 ansatte i kullindustrien, mens 260.000 jobber i solindustrien. Så det er liten tvil om hva som er fremtiden.

Vi ser altså en massiv satsning på grønne løsninger i næringslivet. Og det gjør vi også i Norge. 11 norske næringer arbeidet seg frem i fjor til veikart for sin næring til lavutslippsamfunnet. Det gjelder landbruk, det gjelder olje og gass, varehandel, det gjelder avfalls- og gjenvinningsbransjen, skog- og trenæringen og flere. De har tegnet veikart for sin grønne konkurransekraft på veien til lavutslippsamfunnet. For det er viktig for oss. Vi skal ikke bare bli et lavutslippsamfunn, vi skal på veien unngå å bli et lavinntektsamfunn. Vi skal leve av ressursene vi produserer her i landet. I disse veikartene har vi fått næringenes egne oppskrifter på hvordan de ser den utfordringen.

Ett stikkord som går igjen i mange av disse strategiene, er bioressurser. Fornybare biologiske ressurser må brukes som erstatning for olje, kull og gass. Det snakker FNs klimapanel mye om, det snakker EU mye om og vi ser i Norge større oppmerksomhet om dette.

Skal vi bygge mer på levende ressurser fra skogen og havet, må vi også legge stor vekt på naturhensynene. Vi kan ikke hugge ned regnskog for å dyrke palmeolje. Da kan utslippene totalt sett globalt øke, selv om de går ned i Norge.

Det har vært mye diskusjon de siste ukene, månedene og for så vidt årene om biodrivstoff. Der er det mange som slår hverandre i hjel med argumenter, og det er vanskelige spørsmål, men biogass er ikke så vanskelig. Det er uansett en veldig god miljøløsning.

Og her har biogass et av sine store fortrinn. Det er en miljøvennlig energiform som handler om å bruke råstoff som ellers ville gått til spille. Det fører ikke til avskoging eller andre uheldige virkninger for klimaet og miljøet. Gjør man det på riktig, og prøver og feiler litt, så blir det etter hvert god butikk også.

Vi la fra regjeringen frem, som det ble nevnt, en strategi for bioøkonomi i november.

Den går ut på at vi vil styrke den bærekraftige og lønnsomme bruken av biologiske ressurser. Det gjelder ressurser fra jord, fra skog, fra hav, for å lage mer miljøvennlige produkter, materialer, kjemikalier og legemidler. Vi vet at biologisk materiale kan erstatte plast og andre produkter basert på olje.

Med de enorme ressursene vi har, ikke minst de enorme skogressursene, og de enorme havområdene, så har vi et stort økonomisk potensial, både på land og i havet, både i den grønne og den blå bioøkonomien. Men skal vi lykkes, må vi satse.

Dette var et av de første biogassanleggene for matavfall i Norge, var en pioner. I dag åpner vi offisielt neste generasjon.

Vi har biogassanlegg nå som standard flere steder i landet, Østfold og Vestfold, til og med Oslo har etter hvert klart å få et biogassanlegg. Men jeg har lyst til å takke Mjøsanlegget for å være en pioner og ta en lederrolle. De som bygger biogassanlegg og planlegger det rundt omkring i landet i dag, står på skuldrene til de som startet tidlig.

Fra regjeringens side er vi opptatt av å støtte biogassatsing. Vi har en nasjonal strategi for biogass. Vi har en pilotordning i regi av Innovasjon Norge, for å teste ut teknologi for nye råstoffer. I 2017 har den en ramme på 20 millioner kroner.

Vi har innført støtte til levering av husdyrgjødsel til biogass. I Vestfold utnyttes nå husdyrgjødsel sammen med matavfallet i samarbeid med de lokale bøndene.

Enova, som har gitt støtte til dette anlegget, gir støtte til nye anlegg for produksjon av biogass. Den støtten har her og andre steder vært viktig for å få ned produksjonskostnadene. Vi ser at det gir resultater.

Den type satsinger, den type insentivordninger henger sammen med andre ting vi også gjør. Det grønne skatteskiftet er en del av det. Det var mye debatt i fjor høst om avgiftssystemet og det at vi øker veibruksavgiften på diesel og bensin. Det gjør jo også biogass mer konkurransedyktig som drivstoff. Biogass er heller ikke pålagt CO2-avgift. Det betyr at biogassens potensial er betydelig.

Hittil har biogass vært mest aktuelt for kjøretøy som bybusser og renovasjonsbiler. Både her i distriktet og i Østfold og Oslo ser vi renovasjonsbiler på biogass. Jeg er opptatt av noe av det vi i regjeringen har lansert som en ny satsing eller forsterket satsing. Det er at når det offentlige etterspør varer og tjenester, så skal vi gjøre det på grønnere måter fremover.

Jeg tror at det også er viktig for å stimulere til mer bærekraftige drivstoff og mer bærekraftig næringsvirksomhet. Offentlige anskaffelser skal være en drivkraft for innovasjon og for omstilling.  Den nye anskaffelsesloven som trådte i kraft ved nyttår krever av alle offentlige innkjøpere at de skal ha en plan, en grønn plan for sine innkjøp. Det gir et stort potensial, store muligheter for å stille mer treffsikre miljøkrav i anskaffelser, ikke minst i transportanskaffelser. Vi har også satt Miljødirektoratet i sving med å se om det trengs andre grep for å øke bruken av drivstoff basert på bioressurser.

Så la vi frem Nasjonal transportplan i går. Der er det mye å gratulere innlandet med. Det er verdens mest klimaambisiøse transportplan.

Transport står for en tredel av klimagassutslippene i Norge. Derfor er vi veldig opptatt av å legge til rette for ny teknologi og for å flytte mer transport over i miljøvennlige former.

Vi har nå satt som mål i transportplanen at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025. Nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025. Vi har som mål at halvparten av tungtransporten skal være null- eller lavutslipp i 2030. Dette er ambisiøse mål, men vi har stor tro på å nå dem, fordi vi ser at teknologiutviklingen er rivende, og vi ser at gir man fra det politiske hold de riktige signalene, så stimulerer det til mer innsats.

Det siste jeg har lyst til å si, er at vi nå i innspurten av å arbeide med en stortingsmelding om avfallspolitikk og sirkulær økonomi – sirkulær økonomi, som bruker ressursene om igjen i større grad. Mer effektiv ressursutnyttelse er positivt i seg selv. Det er god miljøpolitikk, og det er god økonomi.

Vi ser nå at myndigheter og bedrifter er på jakt etter muligheter til å erstatte fossile råstoffer med fornybart. Vi har så vidt sett starten på dette. Jeg tror at noen år frem i tid er dette et av de områdene der vi vil se den største veksten. Nær sagt alt av plastprodukter som i dag lages av fossil olje og gass, kan lages av biobaserte råstoffer. Det som er utfordringen er å finne frem til de effektive, bærekraftige og lønnsomme løsningene.

Vi trenger rett politikk, vi trenger også kapital og vi trenger viljen til å satse.

Men når de faktorene er på plass, sånn som her på Mjøsanlegget, så gjør vi verden litt mer miljøvennlig, beslutning for beslutning. Vi tar nye skritt mot lavutslippssamfunnet. Og vi gjør det på måter som gjør hverdagen triveligere for folk og som legger grunnlaget for ny verdiskapning i Norge.

Det er sikkert flere enn meg som er opplært til at vi ikke skal kaste mat. Det vi har fått å spise her i dag er jo et uttrykk for en bevissthet rundt matkasting. Jeg føler at min generasjon har fått dette på to måter. Vi har foreldre som vokste opp under krigen og som har vært veldig klare på at man ikke skal kaste mat, men også barn som lærer om matasting på skolen og er knallharde moralister som forteller at man ikke skal kaste mat. Det ser jeg på som utelukkende positivt. Hvis matsvinn hadde vært et land, ville det vært den tredje største utslipperen av klimagass globalt. Matsvinn er et kjempeproblem, men det at noen tar det vi kaster av mat og gjør det til miljøvennlig drivstoff, det gjør at vi kan ha litt mindre dårlig samvittighet, ganske mye mindre dårlig samvittighet for den lille maten vi likevel kaster.

Så igjen, gratulerer med dagen, gratulerer med det nye anlegget og gratulerer med all den initiativkraft og de beslutningene som har vært tatt på veien hit.

Takk for oppmerksomheten!