Bistand er ikke sløsing

Innlegg i Adresseavisen, 3. februar 2016

Adresseavisen hevder i leder 28. januar at norsk bistandsmilliarder sløses bort. Dette er en påstand som ikke kan stå uimotsagt, for verken Riksrevisjonen eller evalueringer av norsk bistand har meg bekjent påstått at bistandsmilliarder sløses bort, skriver statssekretær Tone Skogen.

Det stemmer at Riksrevisjonen i 2011 og enkelte evalueringer har påvist svakheter ved forvaltningen av bistanden. Dette gjelder blant annet for energiområdet, arbeidet for godt styresett og klima. Derfor arbeider Utenriksdepartementet, Norad og våre partnere kontinuerlig med å gjøre bistanden mer målrettet og effektiv. Dårlige prosjekter er blitt avsluttet. Oppfølging og styringsdialoger er intensivert for å sikre at bistanden gir bedre resultater og brukes så kostnadseffektivt som mulig.

Siden 2000 er antall mennesker som lever under fattigdomsgrensen mer enn halvert. Tuberkulose og aids er på tilbaketog. På 15 år har den globale vaksinealliansen, hvor Norge er den tredje største giveren, bidratt til å vaksinere 500 millioner barn. Aldri har flere jenter fått utdanning. I 2016 vil 2,9 milliarder av bistandsbudsjettet benyttes til utdanning. Avskoging er bremset opp i flere land.

Det er ofte vanskelig å måle effekten av bistand. Men når vi bruker ressurser på å vaksinere barn, vet vi at de har en større sjanse til å leve opp. Når vi gir jenter utdanning, vet vi at de får bedre muligheter. Det er selvsagt ikke mulig å si presist hvor mye norsk bistand, som utgjør om lag 2,8 prosent av verdens-totalen, har bidratt. Men det er liten tvil om at norsk bistand gjør en forskjell.

Riksrevisjonen har påpekt at vi må bli tydeligere på hva vi kan vente å oppnå og hva vi bare kan håpe å bidra til. Slike råd tar vi til oss. Vi vet at det er vanskelig å dokumentere bistandens effekt i sårbare stater. Det er disse landene flyktningestrømmene kommer fra. Og det er i sårbare stater at ekstremisme og kriminalitet har best vekstvilkår. Risikoen for ikke å nå ambisiøse mål er høy i utviklingsland, og enda høyere i sårbare stater.

Verden er kompleks og kaotisk. Bistand avhenger av en rekke ytre omstendigheter for å gi gode resultater. Norske bistandsmidler kan ikke rydde opp alene. Vi kan heller ikke rette bistand bare mot områder der risikoen er lav. Vi må være villig til å ta risiko. For det er i risiko-landene nøden er størst. Risikoen ved ikke å bidra til utvikling eller hjelpe flyktninger er større. Den risikoen har vi ikke råd til å ta.