Bistand til Hellas

I sitt innlegg i Klassekampen 14. februar understreker Trude Jacobsen alvoret i den humanitære situasjonen for migranter i leirene på de greske øyene. Forholdene i Moria-leiren på den greske øya Lesvos er svært vanskelige. Derfor bidrar regjeringen både med penger og kompetanse gjennom norske og internasjonale organisasjoner.

Jacobsen spør hvordan de norske midlene er blitt brukt. Støtten fra Norge går til å styrke mottaksapparatet, slik at de som kommer kan bli identifisert og få anledning til å søke asyl. EØS-midlene til Hellas vil i perioden 2012 til 2024 samlet utgjøre cirka 570 millioner kroner. Det omfatter blant annet botilbud og nødvendige tjenester til enslige mindreårige og andre sårbare grupper av asylsøkere. EØS-midler er også blitt brukt til å styrke greske myndigheters kapasitet og evne til å behandle asylsøknader. Støtten går også til å styrke det greske sivilsamfunnets innsats for flyktningene og migrantene, samt til å bedre samarbeidet mellom myndigheter og sivilsamfunn.

Fordelingen av midler mellom ulike programmer i land som mottar EØS-midler kan ikke besluttes av giverne alene. Norge prioriterer derfor, i samråd med greske myndigheter, videre utvikling av hele asylsystemet. Mottakssentrene på de greske øyene drives av greske myndigheter, og det er deres ansvar å påse at driften og tilgangen på basistjenester er i samsvar med standarder og retningslinjer fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Deler av den norske støtten går til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Norge har også styrket UNHCR i Hellas med en ekspert for å bidra til å utvikle systemet for håndtering av flyktninger og migranter. Hellas får også utstrakt bistand fra EU til å håndtere situasjonen.

Støtten til Hellas kommer i tillegg til Norges betydelige humanitære engasjement i Syra og regionen for øvrig. I 2015 lovet Norge å bidra med ti milliarder kroner til hjelpeinnsatsen for Syria-krisen. Det løftet har vi holdt. Norge har også lang tradisjon for å ta imot kvoteflyktninger gjennom FN. I 2020 vil Norge tilby gjenbosetting for 3000 flyktninger, i tråd med anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Dette er et høyt tall i et historisk perspektiv. Og det gjør oss til en av de største mottakerne av kvoteflyktninger i verden, i forhold til vårt befolkningstall.

Jeg har stor respekt for innsatsen som gjøres av de mange frivillige organisasjonene som jobber i leirene på de greske øyene. Situasjonen i Moria-leiren er et felles europeisk problem som må løses ved felles europeisk innsats. Norge bidrar betydelig i denne dugnaden.