Høy oppslutning om norsk bistand

Åtte av ti er for norsk utviklingshjelp. Samtidig ønsker flere enn tidligere å redusere bistandsbudsjettet. Det viser en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Åtte av ti er for norsk utviklingshjelp. Samtidig ønsker flere enn tidligere å redusere bistandsbudsjettet. Det viser en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Oppslutningen rundt bistand til utviklingsland i Norge er høy. 82 prosent sier de er for bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika. Dette er en liten nedgang fra undersøkelsen i 2010, men på lang sikt har nivået holdt seg stabilt. 

- Resultatet av undersøkelsen er gledelig, og et uttrykk for at internasjonal solidaritet står sterkt i Norge. Undersøkelsen viser at nordmenn er engasjert i de globale fattigdomsutfordringene. Det er fullt mulig å bekjempe ekstrem fattigdom innen 2030, sier utenriksminister Børge Brende.

Nesten halvparten av de spurte tror bistanden gir ganske eller svært gode resultater, mens to av ti tror den gir ganske eller svært dårlige resultater. Dette er en mer negativ vurdering av bistandsarbeidet sammenliknet med de foregående undersøkelsene.

- Vi må kommunisere bedre hva norsk bistand har bidratt til av forbedringer for millioner av mennesker, og sikre at bistanden styrker viktige reformagendaer i utviklingslandene. Agendaer som igjen vil sikre vekstkraft i økonomiene og dermed fattigdomsbekjempelse. Selv om vi alltid kan bli bedre, er det viktig å se det store bildet: at norsk bistand redder liv, skjermer millioner av mennesker for mye lidelse og bidrar til en positiv utvikling med skolegang, utvikling helsetjenester og styrking av menneskerettighetene og demokratisk utvikling, sier Brende.

Flere ønsker reduksjon i bistandsbudsjettet
Litt over halvparten av de spurte mener at bistandsbudsjettet er passe stort eller burde vært større. Omtrent fire av ti mener det burde minskes eller sløyfes. Dette er den høyeste andelen som har ønsket en reduksjon siden undersøkelsens oppstart i 1972. Yngre personer og personer med høyere utdanning er mest positive til bistand og bistandsbudsjettets størrelse.

Utenriksministeren mener det er bra at folk er mindre opptatt av størrelsen på bistandsbudsjettet enn tidligere, og mer opptatt av at bistanden må gi resultater.

- Dette er i tråd med regjeringens politikk hvor vi mener det et viktig å konsentrere innsatsen og sikre best mulige resultater av våre bidrag, sier han. 

Lite kunnskap
Halvparten av de spurte kjenner ikke til noen land Norge har utviklingssamarbeid med.

Av de frivillige organisasjonene er det Røde Kors som er mest kjent (seks av ti) etterfulgt av Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Leger uten grenser.

- Jeg er glad for å se at oppslutningen om bistand gjennom frivillige organisasjoner står sterkt. De frivillige organisasjonene gjør ikke bare et viktig arbeid ute, men også hjemme for å øke kunnskapen og engasjementet om situasjonen i utviklingsland og ved humanitære kriser, sier utenriksminister Børge Brende. 

Om rapporten:

  • I rapporten «Holdning til bistand 2013» legger Statistisk sentralbyrå frem hovedresultatene fra en landsdekkende undersøkelse om folks holdning til norsk utviklingshjelp.
  • Undersøkelsen er finansiert av Direktoratet for utviklingshjelp (Norad) og er blitt gjennomført med ujevne mellomrom siden 1972
  • Utvalget består av 1166 personer
  • Les hele rapporten på SSBs nettside