Bistand gir resultater

Det er ingen tvil om at norsk bistand gir resultater og bidrar til å redusere fattigdom. Nå ønsker vi større åpenhet om resultater fra bistandsprosjektene Norge bidrar til. Derfor lanserer vi denne uken nettportalen bistandsresultater.no.

Resultater er viktige – ikke minst når jobben er å utrydde all ekstrem fattigdom i verden innen 2030 – og samtidig nå de seksten andre bærekraftsmålene.

Fra vår egen historie vet vi mye om hva som fører ut av fattigdom: Utdanning. Jobbskaping. Et godt helsetilbud. Tilgang til energi. Kvinners deltakelse i arbeidslivet.

Men det er ikke lett å si – nøyaktig på krona – hvor mye av velstanden vår som skyldes innsatsen til skolene, lærerne og sykepleierne, hvor mye ingeniørene har bidratt med, hvor mye tilgangen til fossefall og annen energi har bidratt med. Det er likevel mye som er lettere å måle enn hva mange tror. Det er derfor vi nå lanserer en ny resultatportal om norsk bistand. Her skal vi samle informasjon om utviklingspolitikken på ett sted – i tråd med Granavolden-plattformen.

Portalen vil bidra til kunnskap og åpenhet om hvor og hvordan norske bistandspenger brukes – om resultatene bistanden gir for fattige land og mennesker: Og – forhåpentligvis – til en bedre bistandsdebatt – som igjen fører til bedre politikk – og resultater. Vi ønsker også at flere skal engasjere seg i norsk bistand, og at vi får nye og bedre diskusjoner om hva slags prosjekter som faktisk skaper positiv forandring.

I den nye resultatportalen skal vi fortløpende publisere historier om gode og mindre gode resultater. Journalister, forskere og studenter kan ved hjelp av portalen lage sine egne sammenstillinger av både forbruk og fremdrift.   

Gode resultater

Den nye resultatportalen skal bidra til bedre oversikt, økt åpenhet og bedre kvalitet på informasjonen. Slik må det være når Norge hvert år gir én prosent av nasjonalinntekten til bistand for å bekjempe fattigdom og bygge velferd i andre land.

Til neste år planlegger regjeringen å bruke 38,1 milliarder på bistand. Det er mye penger. Samtidig er det også de pengene på statsbudsjettet som sannsynligvis redder flest liv.

Vi vet at tilliten til bistanden er høy i Norge – ikke minst takket være hjelpeorganisasjoner som setter mye av den ut i livet – og å bli sett i kortene er et godt bidrag til at dette fortsetter. Vår plikt er å vise hva pengene er gått til – og vi plikter å bruke pengene stadig mer effektivt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viste for få år siden at 87 prosent av oss nordmenn støtter at vi gir bistand til de fattige landene. Omtrent halvparten gav uttrykk for at nivået på bistand er passelig stort, og at det kan økes.

Det kan være lett se seg blind på noen enkelte bistandsprosjekter med dårlige resultat, og bruke det som enkle bevis på at bistand ikke virker. Derfor er det bra at vi med resultatportalen kan vise det brede bildet. At bistandspengene virkelig har stor betydning.

Tall på behov

Barn som før ikke ville klart seg, overlever nå takket være vaksineprogrammer. Barn og ungdom i krise- og konfliktsituasjoner får utdanning. Lærere får opplæring så undervisningen blir bedre. Flere gode prosjekter fører til reduksjon i kjønnslemlestelser og barneekteskap. Investeringer til Norfund har skapt tusenvis av arbeidsplasser i noen av de fattigste landene.

Men det er også prosjekter som ikke har gode nok resultater. Dessverre ser vi ofte at kritikk mot bistandsprosjekt følges opp med forslag om å kutte i bistandsbudsjettet. Men når enkeltprosjekter ikke får gode nok resultat, er ikke det et godt argument for å kutte i bistanden. I stedet må vi heller fase ut eller kutte støtten til prosjekter med dårlige resultater, og flytte penger til andre prosjekter som får gode resultater.

Fortsatt er det omtrent 800 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom. 56 prosent av alle verdens barn og unge mangler grunnleggende skrive- og regneferdigheter. 40 millioner er ofre for menneskehandel. Tolv millioner jenter under 18 år utsettes for barneekteskap, og om lag fire millioner jenter for kjønnslemlestelse hvert år. Det er tall som forteller med all tydelighet at det er feil å kutte i bistandsbudsjettet.

Selv om pandemien har fått store konsekvenser for mange nordmenn, rammer den hardest i de fattigste landene uten sosiale sikkerhetsnett. Pandemien kan føre så mange som 420 millioner flere inn i ekstrem fattigdom.

Skal vi ha noen sjanse til å nå vårt store mål om utryddelse av fattigdom, må vi snu alle steiner. Vi må sørge for at vi når de aller svakeste, og vi må spisse og kvesse de beste verktøyene vi har – og la dem virke mest mulig sammen. 

Og vi må måle det de gjør for verdens fattige.