Ble ikke enige om langtidsbudsjettet

Rapport fra finansråd Astrid Erlingsen, EU-delegasjonen

EUs stats- og regjeringssjefer klarte ikke å oppnå enighet om langtidsbudsjettet for perioden 2014-2020 under møtet i Det europeiske råd 22. og 23. november. Finansråd Astrid Erlingsen ved EU-delegasjonen rapporterer.

Angela Merkel under toppmøtet i Det europeiske råd 22.-23. november 2012. Foto: The Council of the European Union

Det europeiske råd ble avsluttet allerede om ettermiddagen 23. november, etter å ha begynt kvelden i forveien. Toppmøtet endte uten noen avtale om EUs langtidsbudsjett (MFF) for 2014 til 2020.

Rådspresident Herman Van Rompuy hadde rollen som forhandlingsleder. Han forsøkte å få til en løsning ved å forhandle bilateralt med hvert av medlemslandene, uten å oppnå en tilstrekkelig tilnærming mellom landenes ulike standpunkter. Dette var ikke uventet, og bruddet i forhandlingene ga derfor heller ikke noe merkbart negativt utslag i markedene.

Les hele rapporten her.

Storbritannia ikke isolert
Det var i forkant av møtet knyttet spenning til om det kom til å bli store konfrontasjoner mellom medlemslandene som er nettomottakere av budsjettmidler, og følgelig ønsker et ekspansivt budsjett, og landene som ønsker kutt. I sistnevnte kategori gikk spesielt Storbritannia hardt ut på forhånd og varslet at landet ville nedlegge veto dersom det ikke fikk gjennomslag for tilstrekkelige kutt.

Landet har sagt at det ønsker en frys av betalingsforpliktelsene, det vil si en videreføring av forpliktelsene fra forrige budsjett justert for inflasjon. Det er fremdeles noe usikkerhet knyttet til hva britene anser som en reell frys, men det er liten tvil om at de ønsker større kutt enn de Van Rompuy har foreslått i sitt foreløpig siste utkast til langtidsbudsjett, som ble utarbeidet i løpet av torsdag 22. november.

På grunn av Storbritannias tøffe krav, fryktet mange at landet ville bli isolert. Det som imidlertid skjedde, var at også Tyskland, Nederland, Sverige og Danmark gikk ut med ønske om større kutt.

Vil kutte i overkant av 80 milliarder
Grunnlaget for forhandlingene var et forslag som Van Rompuy la frem torsdag 22. november. Dette var et kompromissforslag han hadde utarbeidet på bakgrunn av de bilaterale samtalene med medlemslandene. Sammenlignet med Europakommisjonens forslag, ligger rådspresidentens budsjettforslag rundt 80 milliarder lavere, når man både tar med rammen for langtidsbudsjettet samt programmer og fond som er lagt utenfor budsjettet.

Mens Kommisjonen foreslår et langtidsbudsjett på 1033 milliarder euro, er Van Rompuys forslag nede i rundt 972 milliarder euro.

Mulige utfall
Det er ventet at det vil bli holdt et nytt toppmøte i Det europeiske råd en gang på nyåret 2013. I mellomtiden vil Van Rompuy fortsette de bilaterale samtalene med medlemslandene. En enighet vil kreve at alle land er villige til å inngå kompromisser i forhold til sine opprinnelige krav. Et sterkt nedskåret budsjett vil i tillegg være avhengig av samtykke fra Europaparlamentet, og det går en smertegrense for store kutt Europaparlamentet er villig til å godta.

Hvis det ikke oppnås enighet i løpet av 2013, blir løsningen at 2013-tallene videreføres til 2014. Selv om rammen i henhold til denne løsningen vil være lavere enn det Kommisjonen har foreslått, vil det gi et budsjett som er mer ekspansivt enn nivået Van Rompuy opererer med i sitt siste forslag.

Det er i ulike sammenhenger blitt antydet et tredje scenario hvor Storbritannia nedlegger veto og at de 26 andre medlemsstatene utformer sitt eget budsjett. Dette anses imidlertid som et lite sannsynlig utfall.

Les hele rapporten her.