Grønne og lønnsomme løsninger

Klima- og miljøminister Tine Sundtofts kommentar under lanseringen av boka "Det grønne skiftet- stans Norges veddemål mot klimapolitikken", Oslo 05.11.2015 (sjekkes mot framføring)

Kjære dere. 

I forordet til boka si spør Anders Bjartnes: Hvordan kan Norge oppnå økt verdiskapning samtidig som vi bidrar til å få kloden på riktig klimakurs.

Slik sjarmerer man en klima- og miljøminister fra Høyre. 

Problemstillingen beskriver den virkeligheten jeg står oppe i hver dag:

Verden står overfor stadig økende klimautfordringer. Forskningen forteller oss at vi må handle nå.

Samtidig står Norge overfor en annen stor utfordring. Vi må gradvis omstille oss fra en situasjon hvor oljeaktiviteten i lang tid har vært motoren for økonomisk vekst. Vi må få flere og andre bein å stå på. 

Anders Bjartnes stiller derfor det helt riktige spørsmålet: Hvordan kan vi kan finne grønne og lønnsomme løsninger i en verden som må løse klimakrisen?

Det er dette som kalles det grønne skiftet. Vi står midt oppe i det.

Om litt over tre uker møtes verdens politikere i Paris. Der vil vi forsøke å oppnå enighet om en ny klimaavtale som vil gjelde fra 2020. Mer enn 150 land har allerede lagt fram sine mål for utslippsreduksjoner. Blant dem er verdens største utslippsland, USA og Kina.

I mars sendte Regjeringen inn Norges mål. Norge vil påta seg en forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. 

Målene som legges frem i Paris vil ta oss lenger enn mange våget å tro for få år siden. Men det er fortsatt ikke nok. Derfor vil Norge at avtalen i Paris pålegger landene en stadig økning av ambisjonene. Steg for steg.  

Samtidig gir målsettingene som verdens land har lagt frem, klare signaler om at det grønne skiftet er i gang. 

Ta Kina og USA. På under femten år skal verdens nest største økonomi, Kina, stanse veksten i sine klimagassutslipp. USA skal redusere sine utslipp betydelig. 

Det skjer ikke av seg selv. Målene som legges frem i Paris, vil akselerere klimaomstillingen på globalt nivå. 

Det skjer mye allerede. Prisen på strøm fra sol og vind faller dramatisk og konkurrerer allerede i enkelte land med gass- og kull. Batterier blir stadig bedre. Nye teknologiske løsninger utvikles på en rekke områder. Vi bruker ressurser og energi mer effektivt. Flere og flere land får strengere klimapolitikk. Teknologiutvikling og klimapolitikken trekker i samme retning. 

Det skal gjøres milliardinvesteringer i grønn teknologi og næringsliv i årene framover.

Da må vi være klare til å gripe de mulighetene som kommer. Vi politikere har et ansvar for at Norge skal være i front. Vi må gi forutsigbarhet slik at næringslivet tørr å satse på enda sterkere på de grønne mulighetene.

Forutsigbarhet gir vi nettopp ved å fremme et ambisiøst klimamål for 2030. Kompasset viser at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

Boka tar opp et viktig tema – oljepolitikk for et lavutslippssamfunn.

Verden vil trenge olje og gass i mange år fremover. Her er de fleste enige.

Det er ikke god klimapolitikk å stenge igjen oljekranen over natten. Vi får ikke omstilling ved å være naive. Mange arbeidsplasser står på spill. Brå endringer er ingen tjent med.

Samtidig vil ikke oljeutvinningen være den samme vekstmotoren framover. De som går ut av oljenæringen, må finne nye jobber.

Jeg mener oljekompetanse vil være et fortrinn i omstillingen. De som går ut av næringen, har en kompetanse som vil være et viktig bidrag i den omstillingen vi trenger.

Sammen med konkurransefortrinn som ren kraft, høy produktivitet, høy utdanning, og en tillitsbasert kultur, har Norge alle muligheter til å lykkes i det grønne skiftet.

Regjeringen har framhevet fem innsatsområder i klimapolitikken: Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien, satsing på fornybar energi, CO2-håndtering, grønn skipsfart og transport.

Dette er områder der Norge kan gjøre en forskjell. På alle disse områdene kan vi bidra til at det utvikles løsninger som kan redusere utslippene globalt – ikke bare i Norge.

Heller ikke Regjeringen vet innenfor hvilke områder vi kommer til å lykkes best framover. Det vi vet, er at vi må utnytte de fortrinnene vi har.

Da må vi ha evnen til å tenke helhetlig. Vi må ha flere tanker i hodet på en gang.

I juni oppnevnte Regjeringen ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Utvalget skal fremme en overordnet strategi for grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. Internasjonale og nasjonale rammebetingelser, utfordringer og muligheter skal vurderes. 

Utvalget vil i løpet av utredningsperioden aktivt engasjere næringsliv, arbeidslivs- og næringslivsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og andre relevante aktører.

Vi trenger alle gode innspill. Anders Bjartnes har levert et reflektert og godt bidrag med denne boka.

Valgene vi skal ta fremover er viktig. Debatten om vi skal ha et grønt skifte er lagt død. Men debatten om hvordan -- og på hvilken måte -- Norge skal bidra i det grønne skiftet, er aktuell som aldri før.