Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Boliglånsforskriften på høring

Finansdepartementet har i dag sendt Finanstilsynets forslag om videreføring av boliglånsforskriften på høring.

Finansdepartementet ba i juni Finanstilsynet om å vurdere om boliglånsforskriften bør videreføres, og i så fall om enkeltelementer i forskriften bør justeres. Dette er i tråd med praksis ved evalueringene av boliglånsforskriften i 2016 og 2018.

Finanstilsynets vurdering og anbefaling

Finanstilsynet kom med sin vurdering 10. september. Tilsynet foreslår å videreføre boliglånsforskriften, men mener det er behov for ytterligere tiltak for å dempe oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger, og foreslår enkelte innstramminger i forskriften.

  • Finanstilsynet foreslår at grensen for gjeld i forhold til inntekt (maksimal gjeldsgrad) reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Tilsynet foreslår tilsvarende endring i gjeldsgradsbestemmelsen i forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån.
  • Finanstilsynet foreslår at bankenes fleksibilitetskvote, det vil si adgangen til å gi lån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i boliglånsforskriften, settes til 5 prosent over hele landet. Etter gjeldende forskrift er denne kvoten på inntil 10 prosent av verdien av innvilgede boliglån hvert kvartal, med unntak av lån med pant i bolig i Oslo, der fleksibilitetskvoten er 8 prosent.
  • Finanstilsynet foreslår å oppheve det særskilte kravet om maksimal belåningsgrad på 60 prosent for lån med pant i sekundærbolig i Oslo, slik at boliglånsforskriften etter forslaget ikke lenger vil være geografisk differensiert.
  • Finanstilsynet foreslår at forskriften skal gjelde på ubestemt tid.

Finanstilsynet ble bedt om å innhente vurderinger fra Norges Bank. Norges Banks vurdering er at dagens forskrift har fungert etter hensikten, og at utviklingen ikke tilsier vesentlige endringer i kravene. Norges Bank mener imidlertid at kravene i forskriften bør være de samme over hele landet, og at krav til utlånspraksis bør anses som et varig, strukturelt tiltak.

– Jeg merker meg at Finanstilsynets og Norges Banks analyser viser at boliglånsforskriften har virket etter hensikten. Vi har ikke tatt stilling til de konkrete forslagene, og vil vurdere både Finanstilsynets forslag og innspillene som kommer i høringen, før vi eventuelt endrer eller viderefører den gjeldende boliglånsforskriften, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Bakgrunn om boliglånsforskriften

Flere år med sterk vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld har økt risikoen for at finansiell ustabilitet kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi. For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld fastsatte Finansdepartementet sommeren 2015 en midlertidig boliglånsforskrift. Forskriften ble strammet inn og videreført fra 1. januar 2017, og senere videreført på nytt fra 1. juli 2018. Gjeldende boliglånsforskrift skal i utgangspunktet gjelde frem til 31. desember 2019.

Høringsfristen er 22. oktober.

Les høringsnotatet

 

Se også:

Til toppen