Bør være mulig å kombinere jobb og utdanning

Over halvparten av bedriftene i Rogaland har innført ny teknologi i løpet av de to siste årene, viser Virksomhetsbarometeret. – Vi er avhengig av å lære hver dag, sa Jone Kristensen i Øglænd System da han møtte statsrådene i Klepp.

Bilde av Robert Sele, Henrik Gjeruldsen, Iselin Nybø, Jan Tore Sanner, Andreas Eltervåg.
Øgland System er opptatt av de ansatte skal få kompetransepåfyll. Fra venstre: Robert Sele, Henrik Gjeruldsen, Iselin Nybø, Jan Tore Sanner, Andreas Eltervåg. Foto: KD

Mandag var Jan Tore Sanner og Iselin Nybø i Klepp og Stavanger for å få innspill til kompetansereformen "Lære hele livet".  

– Flere må stå lenger i jobb, samtidig som endringer i arbeidslivet gjør at vi trenger faglig påfyll oftere enn tidligere. Da må vi gjøre det lettere å ta utdanning i voksen alder og at det finnes mer relevant påfyll å velge mellom, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Dagen startet hos stavangerbedriften Øglænd System. De har vært gjennom en endringsprosessen fra tradisjonell drift til et konsern som leverer til flere ulike typer industri. Bedriften forteller at de er opptatt av å gi etter- og videreutdanning til sine ansatte og statsrådene fikk møte 28-åringe Robert Sele. Han har akkurat tatt en master på Universitet i Stavanger i samarbeid med bedriften.

– Det har vært veldig nyttig å ha teori og praksis samtidig. Fleksitid på jobben har gjort det mulig å kombinere jobb og studier, fortalte han statsrådene.

Samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet

70 prosent av de som har innført ny teknologi i Rogaland svarer at det har ført til at nye arbeidsoppgaver har oppstått, viser Virksomhetsbarometeret til Kompetanse Norge. 80 prosent sier at ansatte har fått nye oppgaver.

Iselin Nybø er opptatt av at universitetene og høyskolene fremover må spille en større rolle i etter- og videreutdanningen av norske arbeidstakere.

– Det er veldig positivt at flere universiteter og høyskoler signaliserer at de ønsker å ta et større ansvar for "lære hele livet". Skal vi lykkes med reformen er det imidlertid viktig at institusjonene i enda større grad orienterer seg mot næringslivet og etter- og videreutdanning, sier hun.

Statsrådene etterlyser også mer kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet for en bedre match mellom tilbud og etterspørsel.

Etterlyser korte moduler

På spørsmål om hva som skal til for at Øglænd system skal kunne sende enda flere på etter- og videreutdanning svarer salgsdirektør Jone H. Kristensen:

– Korte, modulbaserte studier. Gjerne med lærekrefter fra industrien.

Det var det også flere som tok opp under innspillsmøtet på Universitet i Stavanger senere på dagen. Aktører fra arbeidslivet og undervisningssektoren var invitert til å gi sine innspill; både den som er ansatt, arbeidsgiver, lokalt og regionalt næringsliv og utdanningsinstitusjoner.

Line Henriette Holten fra Tekna/Akademikerne understreket også behovet for etter- og videreutdanning for den gruppen som har høyere utdanning i bunn.

– Det er en trend at det legges mindre til rette for dette på arbeidsplassen, sa hun under sitt innlegg.

Begge statsrådene var opptatt av at utdanningsinstitusjonene må bli enda flinkere til å lage kortere kurs og fleksible tilbud.

– Men bedriftene må også være gode til å definere sitt behov for kompetanse, understrekte Nybø.

I RNB for 2018 ble det satt av 10 mill. til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse. Høyskoler, universiteter og fagskoler kan søke på midlene sammen med bedrifter og næringsliv. Videreutdanningen skal kunne kombineres med tilnærmet full jobb, for eksempel gjennom inndeling i moduler, nettbasert opplæring og, eller, samlinger. Tilbudene vil kunne starte opp i 2019.

– I dag fikk vi bekreftet at dette er riktig retning å gå. Jeg håper vi fremover vil få flere gode innspill. Vi trenger at flere tar etter- og videreutdanning, avslutter Sanner.

Til toppen