Bred dagsorden på Europaparlamentets juli-samling

Rapport fra ambassaderåd Inge Hausken Thygesen, EU-delegasjonen

Påstander om amerikanske spionaktiviteter i Europa, oppsummering av Irlands formannskap og EUs langtidsbudsjett var blant temaene på Europaparlamentets plenumssamling i juli. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer.

Litauen presenterte sitt formannskapsprogram under Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg. Foto: European Parliament

Påstander om amerikanske spionaktiviteter i Europa, en oppsummering av det irske formannskapet og EUs langtidsbudsjett var blant temaene da Europaparlamentet nylig møttes til plenumssamling i Strasbourg. Ambassaderåd Inge Hausken Thygesen rapporterer.

Europaparlamentet var samlet i Strasbourg fra 1. til 4. juli. Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste sakene.

Oppsummering av irsk formannskap og enighet om langtidsbudsjett
Avslutningen av det irske formannskapet ble markert med en lengre tale av Irlands statsminister Enda Kenny, som tradisjonen tro presenterte status for seks måneders arbeid fra irsk side. Størst fokus ble utvilsomt gitt til utfallet av forhandlingene om EUs langtidsbudsjett (MFF), hvor partene kom til enighet kun få timer før toppmøtet som i realiteten markerte slutten på det irske formannskapet. Kenny benyttet anledningen til å takke parlamentets forhandlere, i siste instans president Martin Schulz selv, for at man har vært villig til å stå på til siste slutt for å finne en løsning, tross store frustrasjoner og klar uenighet underveis.

Parlamentet har, i alle fall på papiret, fått gjennomslag for en del av sine krav, blant annet for større fleksibilitet mellom budsjettår og – poster. Andre viktige spørsmål, som spørsmålet om egne budsjettressurser til EU-institusjonene, er imidlertid blitt skjøvet ut til diskusjoner i et nedsatt høynivåutvalg.

Fra de fleste hold i Parlamentet fikk statsminister Kenny generelt, og det irske formannskapet spesielt, overveiende gode skussmål. Det var stor grad av enighet om at man fra irsk hold har vært godt forberedt, resultatorienterte og velstrukturerte i arbeidet med å bringe konkrete forslag og ulike problemområder fremover. Et fremstående unntak var imidlertid Daniel Cohn-Bendit, gruppeleder for de Grønne, som var skuffet over utfallet av MFF-forhandlingene. Han mente det var gjort knefall for ønsket fra enkelte store medlemsland om å holde EU-institusjonene «under nasjonal kontroll».

Rapport fra møtet i Det europeiske råd
Presidenten for Det europeiske Råd, Herman Van Rompuy, var i Strasbourg for å rapportere om utfallet fra toppmøtet 27. og 28. juni, sammen med kommisjonspresident José Manuel Barroso. Van Rompuy var i sin tale opptatt av å formidle betydningen av å holde den fastlagte kursen med fokus på landenes budsjettbalanse, og han viste til at det spesielt var de utsatte kriselandene i sør som er avhengig av å bevare tilliten i markedene, for på den måten å holde pengemarkedsrentene nede. Han la imidlertid til at denne politikken skal og må kombineres med målrettede tiltak for å bekjempe de sosiale konsekvensene av innstrammingspolitikken, i første rekke den økende arbeidsledigheten, og i særdeleshet blant ungdom.

Van Rompuy la imidlertid til at EU-institusjonene som sådan har begrensede muligheter til å fremme tiltak til bekjempelse av ledigheten, og at dette primært må være et nasjonalt ansvar. 

Kommisjonspresident Barroso var også spesielt opptatt av ungdomsledigheten. Han viste til vedtakelsen av den såkalte ungdomsgarantien, som skal gi alle under 25 år krav på arbeid eller ulike former for opplæring, og til det planlagte «ledighetstoppmøtet» i Berlin dagen etter. Han la også stor vekt på tiltakene som er ment å bedre kredittilgangen for små- og mellomstore bedrifter, blant annet gjennom økte kredittrammer for Den europeiske investeringsbanken, EIB.

Barroso tok også for seg arbeidet med bankunionen, hvor han lovet at Kommisjonen vil fremlegge nye forslag, blant annet om etablering av en felles overvåkingsmekanisme (SSM) før sommerferien. Videre opplyste han at det vil bli nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal se på ulike alternativer for etablering av såkalte «eurobonds» for felles utstedelse av gjeld.

Reaksjonene i parlamentet fulgte stort sett kjente mønstre. Det kan nevnes at sosialistenes gruppeleder Hannes Swoboda manet til kamp mot den ensidige innstrammingspolitikken og til fordel for at man bør gi større rom for investeringer, mens de liberales Guy Verhofstadt etterlyste mer forpliktende tiltak i retning av å opprette en genuin bankunion. Han gjentok i så måte sine velkjente standpunkt om at Europa ikke vil ha mulighet til å komme ut av krisen før man igjen har et sunt og velfungerende bankvesen, og han viste til erfaringene fra Japan.

Presentasjon av det litauiske formannskapet
Litauens president Dalia Grybauskaite holdt den tradisjonelle talen ved inngangen til det litauiske formannskapet. Hun innrømmet at Litauen tar over styringen av det roterende formannskapet på et utfordrende tidspunkt, og hun advarte mot å tro at den økonomiske krisen på noen måte er over. Hun lovet imidlertid at Litauen vil bidra til en stø kurs, med fokus på konkrete resultater og arbeidet for å skape ny økonomisk vekst.

Hun viste til formannskapets visjon om et «troverdig, voksende og åpent Europa», og la til at mye av deres fokus vil være på gjennomføring av allerede vedtatte reformer og tiltak, herunder de såkalte «Single Market Act» I og II. Hun varslet også at Litauen vil legge ekstra stor vekt på fullføringen av EUs felles energimarked innen 2014. På utenriksfeltet viste hun ikke uventet til behovet for fornyet fokus på EUs østlige naboskap, og hun la til at man har store ambisjoner for det planlagte toppmøtet i det østlige partnerskapet i Vilnius senere i høst. 

Situasjonen i Ungarn
Parlamentet vedtok en rapport med klar kritikk av de siste grunnlovsendringene i Ungarn og bekymring for utviklingen hva gjelder en rekke sentrale rettsstatsprinsipper, slik som domstolenes uavhengighet og mediemangfold. Rapporten til saksordfører Rui Tavares (De grønne) ble til slutt vedtatt med et flertall på 370 mot 249, med 82 blanke stemmer. Dette er et tydelig flertall, men likevel ikke stort nok til å imøtekomme kritikken fra statsminister Viktor Orban og hans likesinnede om at dette er at resultat av en «sosialistisk-liberal internasjonal sammensvergelse» mot selvbestemmelsesretten til Ungarn og den ungarske befolkning.

Orban vil i denne sammenheng fremdeles kunne vise til at han nyter støtte blant et klart flertall av representantene fra European People’s Party (EPP)-familien, som det konservative partiet FIDESZ tilhører. Debatten, som fant sted i nærvær av statsminister Orban selv, bekreftet dette inntrykket. Kritikken mot ungarske myndigheter ble i første rekke fremført av partiene på venstresiden og de liberale, mens Orbans egne partifeller i EPP i all hovedsak valgte å støtte ham og avfeie rapportens kritiske konklusjoner som ufundert og preget av politiske motiver.  

Påstander om amerikanske spionaktiviteter mot europeiske institusjoner og borgere
Ikke uventet ble dette et av hovedtemaene under sesjonen, både i form av en egen debatt, og i forbindelse med mange av de andre debattene, herunder med presidentene Van Rompuy og Barroso.  Fra de fleste hold ble det ytret stor bekymring over meldingene om omfattende amerikansk overvåking, blant annet av ulike europeiske institusjoner, både i USA og i ulike europeiske land, og mot et svært stort antall europeiske borgere.

Fra offisielt hold, så vel fra president Van Rompuy som fra ulike kommisjonsrepresentanter, ble det imidlertid understreket at man ikke kunne trekke noen ytterligere konklusjoner før det foreligger offisielle reaksjoner og/eller forklaringer fra amerikansk hold. Kommissær Reding viste til at man allerede har bedt om omfattende forklaringer fra, og møter på ulike offisielle hold med, representanter for amerikanske myndigheter, inkludert justisminister Eric Holder.

Tilsvarende tilbakeholdenhet ble ikke utvist fra parlamentarikerhold. Spesielt fra venstresiden og blant de liberale var kritikken mot den amerikanske praksisen unison og sterk, og mange tok til orde for at dette må få konsekvenser for det transatlantiske forholdet. Flere representanter fra de grønne og sosialistene ønsket endog å suspendere oppstarten av forhandlingene om en ny frihandelsavtale (TTIP), men dette var det et flertall som advarte mot, særlig ettersom disse forhandlingene klart er i Europas egen interesse.

Situasjonen til varsleren Edward Snowdon ble også viet oppmerksomhet, og flere tok til orde for at han burde gis en form for beskyttelse i Europa. 

Tollresolusjon
Europaparlamentet vedtok også med stort flertall en resolusjon med klar kritikk av de norske endringene i tollsatser for enkelte landbruksprodukter.

I den forutgående debatten ga Kommissær Hahn en oversikt over Kommisjonens befatning med saken, og om den pågående dialogen med Norge om disse og andre spørsmål knyttet til handel med landbruksprodukter. Han understreket at Norge hadde gjennomført de ulike tiltakene uten forutgående konsultasjoner, og at man fra Kommisjonens side anså at disse var i strid med Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen og de inngåtte avtaler om handel med landbruksvarer i henhold til artikkel 19. Han understreket imidlertid at de norske tiltakene var i overenstemmelse med WTO-regelverket.

Videre vedgikk han at tiltakene kun hadde en svært begrenset økonomisk effekt, i alle fall på kort og mellomlang sikt. Han lovet at Kommisjonen ville fortsette arbeidet mot norske myndigheter med sikte på å få omgjort disse tiltakene, og han understreket at dette vil kunne få betydning for det bilaterale forholdet mellom Norge og EU også på andre områder -uten at han på noen måte spesifiserte dette. Han avsluttet med å takke Parlamentet for støtten til dette arbeidet gjennom den aktuelle resolusjonen.