Brev til Finanstilsynet om retningslinjer for boliglån

Finansdepartementet har i dag sendt brev til Finanstilsynet om retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. Departementet klargjør at det i en del tilfeller kan være forsvarlig å gi boliglån til førstegangs boligkjøpere med en egenkapital ned mot 10 prosent.

Finansdepartementet mottok i forrige uke en faglig gjennomgang av boliglånsretningslinjene fra Finanstilsynet. Finanstilsynet slo blant annet fast at retningslinjene har bidratt til bedre kredittpraksis i bankene og til å dempe oppbyggingen av systemrisiko i norsk økonomi, samtidig som retningslinjene praktiseres med betydelig fleksibilitet. Departementet har i dag sendt et brev til Finanstilsynet.

– Vi understreker i brevet til Finanstilsynet viktigheten av at bankene har fleksibilitet til å gi lån ut fra fornuftige individuelle vurderinger av lånesøkernes gjeldsbetjeningsevne. Blant annet må bankene kunne legge vekt på lånesøkernes fremtidige evne til å betjene lånet. Vi gjør det også klart at det kan være forsvarlig å gi boliglån til låntakere med en egenkapital ned mot 10 prosent dersom låntakeren har tilfredsstillende betjeningsevne, har vist at de kan spare og beskytter seg mot renteøkning gjennom å binde renten, sier finansminister Siv Jensen.

Finanstilsynet gikk i sitt brev til departementet ikke inn for endringer i retningslinjene eller forskriftsregulering av bankenes utlånspraksis, men skrev at det kan bli nødvendig å vurdere nye tiltak som kan bidra til å begrense kredittveksten dersom veksten i husholdningenes gjeld ikke avtar i tiden fremover. Departementet viser i dagens brev til at det er viktig at Finanstilsynet vurderer utformingen og praktiseringen av retningslinjene og behovet for forskriftsregulering i lys av den økonomiske utviklingen. Departementet viser også til at fleksibel praktisering av retningslinjene fordrer ansvarlige kriterier for forsvarlighetsvurdering fastsatt av styret i den enkelte bank, og gjennomgått av Finanstilsynet. Finanstilsynet bør påse at bankene, uansett størrelse, ikke konkurrerer på ulik praktisering av retningslinjene.

– Alle trenger en bolig, og vi vil legge til rette for at flest mulig kan eie den selv. Regjeringens boligpolitikk går ut på å gjøre inngangsbilletten til boligmarkedet billigere, samtidig som rammene for lånemarkedet skal være forsvarlige. Praktiseringen av boliglånsretningslinjene må ses i sammenheng med regjeringens samlede politikk på dette området. Vi har blant annet utvidet ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) etter mange års stillstand. Det gir økt avkastning på unges boligsparing, og kan dermed bidra til å hjelpe denne gruppen inn i boligmarkedet. Ved å fjerne arveavgiften har vi økt familiens evne til å vise finansiell solidaritet over generasjonene. Vi arbeider med en omfattende plan med forslag til enklere regler for plan- og byggesaker. Målet er å bidra til å holde byggekostnadene nede, øke tempo i planprosessene og skape en enklere hverdag for næringsliv, kommuner og folk flest. Vi vil også legge frem forslag om etablering av et gjeldsregister, som vil bidra til å forebygge gjeldsproblemer hos husholdningene, sier finansminister Siv Jensen.

Les brevet her

 


 

Bakgrunn

 

Finanstilsynet ga i 2010 retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål i Norge. Retningslinjene ble strammet inn i 2011, blant annet slik at bankene normalt bør kreve at låntakere har minst 15 prosent egenkapital ved boligkjøp. Det er imidlertid bygget inn en viss fleksibilitet i retningslinjene, og bankene kan avvike fra 15 prosentregelen hvis det foreligger tilleggssikkerhet eller det er gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering.

I Sundvolden-erklæringen heter det at Regjeringen vil at egenkapitalkravet skal praktiseres på en fleksibel måte slik at det hensyntar låntakers betalingsevne.

Finansdepartementet mottok 29. januar 2014 et brev fra Finanstilsynet om gjennomføring og virkninger av retningslinjene, som svar på et brev som departementet sendte til Finanstilsynet 25. oktober 2013, der Finanstilsynet ble bedt om å se nærmere på hvordan retningslinjene er gjennomført i bankene, og hvilke virkninger tiltaket kan ha hatt for husholdningene, bankene og boligmarkedet.