Vi er inne med britene

Janne Haaland Matlary skriver i DN 19. september at vi distanserer oss fra brexit. Der tar hun feil. Tvert imot, vi er i høyeste grad en del av prosessen. Vi gjør vårt for at det skal skje på en ordnet måte, som ivaretar interessene til norske borgere og bedrifter.

En av regjeringens viktigste utenrikspolitiske oppgaver fremover er å finne nye samarbeidsordninger med Storbritannia når landet trer ut av EU. Vi har tett dialog med britene, og har hyppige møter med dem både på politisk nivå og mellom våre tjenestemenn. Og vi er tydelige på at vi står klare til å forhandle om vårt nye forhold så snart som mulig. Men nå må Storbritannia og EU først avklare utmeldingen, og britene bør også ha avklart hva slags tilknytning landet ønsker å ha fremover med det europeiske samarbeidet vi er en del av.

Matlarys analyse svikter når hun antyder at Storbritannia er en slags ledestjerne for Norges deltagelse i det europeiske samarbeidet. Riktignok fulgte vi Storbritannia i medlemskapsprosessene på 60- og 70-tallet, men deretter har vi gått ulike veier. Britene valgte å bli medlem av EU, vi valgte å stå utenfor. Britene valgte å stå utenfor Schengen-samarbeidet, vi valgte å delta. Nå velger britene å gå ut av det indre marked. Vi velger å bli, gjennom EØS. Det skaper forutsigbarhet for norsk næringsliv og muligheter for norske borgere.

Britene er blant våre nærmeste allierte. Slik har det vært og slik vil det bli, også i fremtiden.