Historisk arkiv

Bruke kreftene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Innlegg av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Private og frivillige har i lang tid hatt viktige oppgaver i den offentlige helsetjenesten. Det er ikke privatisering. Det er bruk av gode krefter.

Noen roper opp om privatisering når de hører at vi vil bruke private aktører for å korte ned køene i helsetjenesten. De har misforstått hva vi står for. Politikken vår har aldri vært å gjøre offentlig til privat. I regjeringsplattformen slår vi klart og tydelig fast at det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle når behovet oppstår. Slik skal det fortsatt være. Samtidig skal vi inkludere alle gode krefter i arbeidet med å redusere ventetider og behandle pasienter. Det omfatter både private, frivillige og offentlige.

Så kan det knapt kalles noen nyhet at andre enn offentlig ansatte yter helsetjenester. Fastlegene utgjør en stor og viktig del av helsetjenesten vår. Hele 95 prosent av dem er privatpraktiserende. De private avtalespesialistene utfører godt over to millioner konsultasjoner hvert eneste år.  

Frivillige og ideelle organisasjoner har i lang tid engasjert seg i helse- og omsorgstjenesten. I forrige århundre arbeidet Sanitetskvinnene og tuberkuloseforeningene med alt fra utdanning av sykepleiere til smitteforebygging og helsestasjoner for mødre og barn. I dag tilbyr ideelle organisasjoner tverrfaglig rusbehandling og lavterskeltilbud for dem som sliter. Nasjonalforeningen for folkehelsen gjør en imponerende innsats for å informere om demens og samle inn midler til forskning.

Private og frivillige aktører har aldri truet den norske helsetjenesten. Tvert imot. De har vært med på å gjøre den bedre og mer mangfoldig.

Men det skal ikke være tvil: Størstedelen av kreftene for å bygge en bedre helsetjeneste vil fortsatt være i offentlig sektor - sammen med det overordnede ansvaret.

Å kalle dette privatisering er ikke bare meningsløst. Det er historieløst med tanke på fortida. Og kraftløst i møte med framtida.