Bruken av arealstrategi i kommuner med mindre enn 2 500 innbyggere

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å vite mer om hvordan kommuner med inntil 2.500 innbyggere bruker langsiktig arealstrategi i kommuneplanleggingen. Som et ledd i dette arbeidet har KMD bestilt rapporten Arealstrategi i småkommuner - Bro mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel?

Rapporten er utarbeidet av en forskningsgruppe bestående av Elisabeth Angell ved NORCE Samfunn, Hans Olav Bråtå ved Høgskolen Innlandet – Østlandsforskning og Nils Aarsæther i Aarsæther FoU og utgis som NORCE Samfunn Rapport nr 9-2021.

Prosjektet var todelt. I første del er omfanget av bruken av arealstrategi i småkommunene kartlagt. I andre del har forskerne gått nærmere inn i seks casekommuner som har utarbeidet arealstrategier, og studert disse strategiene nærmere.

Metode og case

Rapporten oppsummerer i) kartleggingen av omfanget og utbredelsen av arealstrategi i kommuner med inntil 2.500 innbyggere og ii) bruken av og innholdet i arealstrategiene i casekommunene Lebesby, Flakstad, Hyllestad, Tolga, Valle og Aremark. Studien er basert på datasøk og dokumentstudier av planer for kommuner med inntil 2.500 innbyggere, og intervjuer med planveiledere i fylkeskommunene og politikere og  administrativt ansatte i casekommunene. Arbeidet er utført i første kvartal i 2021.

Variasjon i praksis

Blant de 105 kommunene som hadde mindre enn 2.500 innbyggere i 2020, viser den nasjonale kartlegging at 30 kommuner har arealstrategi lagt til kommuneplanens samfunnsdel. Seks kommuner har arealstrategi lagt til kommuneplanens arealdel og seks har lagt den til planstrategien. I 20 kommuner finnes det formulert langsiktig arealtenkning mer spredt rundt i kommuneplanene. I 43 av de 105 småkommunene har forskerne ikke funnet spor av langsiktige arealstrategier. Hele 23 kommuner har vedtatt sin arealstrategi i 2019 eller seinere, og disse har da nye kommuneplaner eller ny planstrategi.

Fleksibelt verktøy

Forskerne finner at utformingen av arealstrategi er løst ganske forskjellig mellom kommunene som er studert, og det taler for at dette er et fleksibelt verktøy. Denne fleksibiliteten er viktig å ivareta. Arealstrategier ser ut til å forenkle sammenkoblingene og fungerer som bro mellom samfunnsdel og arealdel. Det kan synes som at arealstrategi blir særlig viktig når det er tidsspenn mellom når kommuneplanens samfunnsdel og arealdel utarbeides, men tidsrommet må ikke bli for langt, da blir arealstrategiene foreldet.