Bruker Utvalgte Kulturlandskap i studentoppgave

Utvalgte Kulturlandskap

I Skei og Skeisnesset i Nord-Trøndelag blir det utvalgte kulturlandskapet brukt mye til husdyrdrift. Bachelorstudentene Dina Arnøy og Trine Rennan ved Høgskolen i Nord-Trøndelag skal bruke kvigebeitingen i området til sin bacheloroppgave.

Det utvalgte kulturlandskapet på halvøya Skei og Skeisnesset i Nord-Trøndelag domineres av kystlynghei, og utgjør en naturlig enhet med sammenhengende tun, innmark, torvmyr, utmark og sjøbruk. Området har flere vegetasjonstyper med svært høy verdi, og flere er rødlistearter og viktige karplanter. De vestlige delene av Skeisnesset er også vernet som fuglefredingsområde. 

Etter at området ble plukket ut i satsingen Utvalgte Kulturlandskap har det blitt gjort mye restaureringsarbeid med hogst og rydding for å ta vare på og få tilbake kystlyngheia. Det har også blitt startet opp igjen med utgangersau som beiter ned området. Landbruksdriften i området omfatter husdyrhold, noe korn og potet. 

Skei og Skeisnesset i Nord-Trøndelag
På Skei og Skeisnesset i Nord-Trøndelag er det husdyrhold som dominerer landbruksdriften. Det har vært jobbet mye med skjøtsel og rydding av området for å ivareta kystlyngheia i området, og beitende dyr hjelper til å holde landskapet åpent. Foto: Erik Stenvik

Bruker området til studentoppgave

Bachelorstudentene Dina Arnhøy og Trine Rennan skal bruke data fra kvigebetingen i området i sin bacheloroppgave. De tre brukerne som har kviger på beite i Skeisnesset har tilvekstdata på de 30-60 kvigene som årlig beiter i området, med vår- og høstvekter fra 2000 frem til i dag. Studentene skal bruke denne dataen for å vurdere om tilveksten er god nok, og de skal se nærmere på om det er en sammenheng mellom tilveksten hos kvigene og produksjonen når de blir til melkekyr. 

Fylkesmannen synes det er svært positivt at satsingen utvalgte Kulturlandskap også kan brukes til studentoppgaver. Høgskolen i Nord-Trøndelag mener også at det er positivt for studentene å bruke den praktiske produksjonen til slike oppgaver, og at det også kan bli nyttig for bonden. De ønsker å ha mer samarbeid om studentoppgaver fra Utvalgte Kulturlandskap fremover. 

Gjennom satsingen Utvalgte Kulturlandskap er det flere av områdene som har fått mulighet til å utvikle nye og ivareta allerede fungerende næringer basert på landbruket. Landbruks- og matdepartementet la frem en Stortingsmelding i begynnelsen av juni som omhandler vekst og gründerskap i landbruksbaserte næringer. Med den vil departementet legge til rette for økt næringsutvikling hos de enkelte gårdene, og bedre utnyttelse av de samlede ressursene gården har. Noe av det Stortingsmeldingen tar opp er lokalmat og reiseliv, og i årets jordbruksavtale ble det innført en ny ordning for utsiktsrydding i kulturlandskapet. Ordningen er spesielt innrettet mot samarbeid med reiselivsnæringen. – Det er satt av 20 millioner kroner for 2015/2016. Formålet er rydding av veikanter, utsiktspunkt og kulturlandskap som er av særlig verdifull karakter, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. 

Studentene Dina Arnøy og Trine Rennan skal skrive sin bacheloroppgave om kvigebeiting på Skeisnesset. De skal bruke data fra de tre brukerne som har kviger på beite i området, og se på sammenhengen mellom tilvekst på kvigene og produksjonen når de blir melkekyr.
Studentene Dina Arnøy og Trine Rennan skal skrive sin bacheloroppgave om kvigebeiting på Skeisnesset. De skal bruke data fra de tre brukerne som har kviger på beite i området, og se på sammenhengen mellom tilvekst på kvigene og produksjonen når de blir melkekyr. Foto: Anders Mona

Utvalgte Kulturlandskap er en satsing som skal følge opp de nasjonale målene om å ivareta kulturlandskapet. Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette er avhengig av at landskapene er i bruk, samt vedlikehold og skjøtsel av områdene. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er i alt 22 områder med minst ett område i hvert fylke som er en del av satsingen. Formålet med satsingen er å sikre en langsiktig forvaltning av de utvalgte områdene, med både biologiske og kulturhistoriske verdier, samt å gi kunnskap og opplevelser, og være en ressurs for fremtiden.