Historisk arkiv

Helsesjekk av EUs felles jordbrukspolitikk (CAP) - Innhold og virkninger

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

<span style="FONT-SIZE: 11pt; FONT-FAMILY: Arial">31. januar<span class="903094412-02022006">&nbsp;</span>ble forordningene om den såkalte helsesjekken av Den felles landbrukspolitikken (CAP) publisert i EUs lovtidende (Official Journal).&nbsp;<span class="903094412-02022006">I denne rapporten forsøker landbruksråd Bjørn Eidem ved EU-delegasjonen å analysere innhold og virkninger av reformpakken.</span></span>

Last ned rapporten her.

Sammendrag

Det formelle vedtaket fant sted i Det europeiske råd 19. januar, som også er den formelle datering av forordningene. Den politiske avtalen som ligger til grunn for forordningene ble som kjent inngått 20. november 2008, under det franske EU-formannskapet.

Den viktigste av forordningene er Rådsforordning Nr. 73/2009 om reglene for direkte støtte. Den viderefører det nå modifiserte innholdet i rådsforordningen som i sin tid innførte enkeltbruksstøtten i forbindelse med den såkalte ”Mid Term Review (MTR)”. Det er i tillegg to nye forordninger: Rådsforordning Nr. 72/2009 om endringer i CAP som inneholder konkrete og tekniske endringer i forhold til en rekke produkter og virkemidler og Rådsforordning Nr. 74/2009 om bygdeutvikling og EUs fond for bygdeutvikling.

I tillegg til de nevnte forordninger kommer Rådsbeslutning 2009/61 som formulerer de såkalte ”nye utfordringer” i form av modifiserte strategiske retningslinjer for Bygdeutvikling i programperioden 2007-2013.

Helsesjekk-forordningene fastlegger rammene for den felles landbrukspolitikken (CAP) i perioden 2009 til 2013. Etter den store gjennomgripende MacSharry-reformen på 90-tallet er dette den tredje reform av CAP etter ”Agenda 2000” i 1999 og MTR i 2003.

Kommisjonens forslag til reform fra tidlig i 2008 var en god del mer ytterliggående på noen hovedpunkter bl.a. modulasjonstakten. Helsesjekken er i tråd med god EU-ånd et politisk kompromiss mellom ulike interesser.

Som vanlig finner man ”litt av alt” i en stor pakke av kompromisser, som Helsejekken er. Skal man driste seg til en enkel konklusjon må det være at den bidrar til en ytterligere todeling av EUs landbrukspolitikk. Hovedtrenden er fortsatt avregulering og markedsretting, men virkemidlene som skal gjøre det mulig å bevare et tradisjonelt, regionalt forankret jordbruk i mindre skala har samtidig blitt styrket, og gjort mer fleksibel. Helsesjekken bidrar også til en oppgradering av miljø- og klimaaspekter i CAP.

Brussel, 31. januar 2009

31. januar ble forordningene om den såkalte helsesjekken av Den felles landbrukspolitikken (CAP) publisert i EUs lovtidende (Official Journal). I denne rapporten forsøker landbruksråd Bjørn Eidem ved EU-delegasjonen å analysere innhold og virkninger av reformpakken.

Last ned rapporten her.

Sammendrag

Det formelle vedtaket fant sted i Det europeiske råd 19. januar, som også er den formelle datering av forordningene. Den politiske avtalen som ligger til grunn for forordningene ble som kjent inngått 20. november 2008, under det franske EU-formannskapet.

Den viktigste av forordningene er Rådsforordning Nr. 73/2009 om reglene for direkte støtte. Den viderefører det nå modifiserte innholdet i rådsforordningen som i sin tid innførte enkeltbruksstøtten i forbindelse med den såkalte ”Mid Term Review (MTR)”. Det er i tillegg to nye forordninger: Rådsforordning Nr. 72/2009 om endringer i CAP som inneholder konkrete og tekniske endringer i forhold til en rekke produkter og virkemidler og Rådsforordning Nr. 74/2009 om bygdeutvikling og EUs fond for bygdeutvikling.

I tillegg til de nevnte forordninger kommer Rådsbeslutning 2009/61 som formulerer de såkalte ”nye utfordringer” i form av modifiserte strategiske retningslinjer for Bygdeutvikling i programperioden 2007-2013.

Helsesjekk-forordningene fastlegger rammene for den felles landbrukspolitikken (CAP) i perioden 2009 til 2013. Etter den store gjennomgripende MacSharry-reformen på 90-tallet er dette den tredje reform av CAP etter ”Agenda 2000” i 1999 og MTR i 2003.

Kommisjonens forslag til reform fra tidlig i 2008 var en god del mer ytterliggående på noen hovedpunkter bl.a. modulasjonstakten. Helsesjekken er i tråd med god EU-ånd et politisk kompromiss mellom ulike interesser.

Som vanlig finner man ”litt av alt” i en stor pakke av kompromisser, som Helsejekken er. Skal man driste seg til en enkel konklusjon må det være at den bidrar til en ytterligere todeling av EUs landbrukspolitikk. Hovedtrenden er fortsatt avregulering og markedsretting, men virkemidlene som skal gjøre det mulig å bevare et tradisjonelt, regionalt forankret jordbruk i mindre skala har samtidig blitt styrket, og gjort mer fleksibel. Helsesjekken bidrar også til en oppgradering av miljø- og klimaaspekter i CAP.

Brussel, 31. januar 2009