Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

CO2-håndtering: Industrien har løsningen

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg holdt dette innlegget på Norsk Industris seminar om CO2-håndtering under Arendalsuka, 14. august 2019.

Sjekkes mot fremføring. 

Kjære alle sammen.

La meg aller først slå fast at for å nå globale klimamål trenger vi CCS.  Det er ikke noe bare jeg, som olje- og energiminister mener.

Det er, ifølge Det internasjonale energibyrået, et av de viktigste tiltakene for å nå klimamålene.

Vi vet også at i rapporten fra FNs klimapanel, ble det vist til at CCS er viktig i 3 av 4 scenarioer som begrenser global oppvarming til 1,5 grader. La meg gjenta: i 3 av 4 scenarioer.

Det er stadig flere som innser betydningen av karbonfangst og lagring. For eksempel Tyskland, som lenge var skeptiske til CCS, men der Angela Merkel i mai klart og tydelig sa at CCS er nødvendig dersom landet skal bli utslippsfritt i 2050. Dette er et utrolig viktig signal fra et politisk og teknologisk kraftsenter i Europa!

Her hjemme har regjeringen en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsningen for fullskala fangst, transport og lagring av CO2 i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Dette er ikke noe vi kaster oss uti, Norge har mer enn 20 års erfaring med lagring av CO2 på sokkelen på Sleipner og Snøhvit.

Prosjektet vårt er unikt fordi det kommersielt kobler fra hverandre fangst og lager. Lageret vil ha større kapasitet enn norske fangstprosjekter har behov for. Den ekstra kapasiteten vil gjøre det mye enklere å bygge fangstanlegg i andre europeiske land.

Samtidig er det viktig at vi utvikler norske fangstanlegg som kan levere CO2 til lageret fra oppstart.

Ikke minst, så har vi et fullskalaprosjekt som har som mål å demonstrere fangst av CO2 fra enten avfallsforbrenning eller sementindustrien, eller begge.

 Dette er industrier som slipper ut mye CO2 og der det ikke finnes gode alternativer til CCS dersom de skal avkarbonisere; selve prosessen slipper ut CO2 så det er ikke nok med fornybar strøm.

Fangst av CO2 i disse industriene kan til og med bidra til såkalt negative utslipp – der vi fanger CO2 som er naturlig i kretsløpet.

Det som er avgjørende – hvis regjeringen beslutter å investere – er, for det første at demonstrasjonsprosjektet vil bidra til kunnskapsspredning og teknologiutvikling internasjonalt.

For det andre er det viktig – og et premiss - at industriaktørene tar en andel av kostnaden risikoen i prosjektet.

Dette er kommersielle prosjekter som skal gjennomføres av kommersielle aktører, men der det trengs statlig støtte for å komme i gang.

Og det trengs statlig støtte som dekker risikoen i overgangen mellom fangst og transport til lager; investerer man i et fangstanlegg må man kunne stole på at man får lagret CO2-en, investerer man i et lager må man vite at det kommer CO2.

 

Nå skjer det mye og regjeringen jobber iherdig på mange plan.

Status i arbeidet med fullskalaprosjektet er nå at aktørene er snart er ferdige med forprosjekteringen.  Samtidig forhandler industriaktørene og staten om avtaler for statlig støtte til fullskalaprosjektet.

Dette forprosjektet, sammen med statens egne vurderinger, vil inngå i grunnlaget for Stortingets investeringsbeslutning.

Regjeringen har sagt investeringsbeslutning kan bli fattet i 2020 eller 2021.

I november i år starter boringen av undersøkelsesbrønnen for CO2-lageret. Dette er en betydelig utgift for staten som vil betale 75% av brønnen.

Enigheten om finansieringen av brønnen viser sterk vilje fra både selskapene og staten til å holde framdrift og å utarbeide best mulig beslutningsgrunnlag.

Og tilslutt må jeg nevne at regjeringen støtter en betydelig forskningsaktivitet på dette området med betydelige bevilgninger til både Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad og forskningsprogrammet CLIMIT

 

Arbeidet vi gjør hjemme er viktig – men det er det internasjonale

samarbeidet som er selve nøkkelen til gjennombrudd.

 Selv om vi har noen utslippspunkter som egner seg for CCS i Norge så trenger vi en helt annen skala på satsingen. Vi trenger fangst fra kilder i andre land dersom kostnadene skal ned og CCS skal være et effektivt klimatiltak.

Det er derfor svært gledelig at EU tok initiativ til å arrangere en CCS konferanse i Oslo. Den blir arrangert som i et samarbeid mellom EU, Gassnova og Olje- og energidepartementet 5. september i år.

Jeg håper å se mange av dere der.

Vi opplever som sagt et positivt moment for CCS i Europa. Jeg tror det er helt essensielt at vi utnytter dette momentet så det ikke dør ut.

Vi trenger europeiske fangstprosjekter som kan levere CO2 til det norske lageret, og vi trenger flere lagre og lagringshuber i Europa.

Her gjøres det også et veldig viktig arbeid av industriaktørene våre.

  • Med å dele kunnskap med europeiske aktører,
  • Og med å skaffe potensielle kunder til det norske lageret.

Et eksempel på internasjonalt samarbeid er DMX-prosjektet som ble lansert i mai. Elleve europeiske selskaper, støttet av EU, vil demonstrere bruk av nye metoder som reduserer kostnadene ved fangst.

Prosjektet har som ambisjon å fange 10 millioner tonn CO2 årlig i 2035 fra et industriklynge rundt Nordsjøen.

Et norsk lager vil være en viktig brikke for å realisere dette målet.

At vi lykkes med dette arbeidet, for å øke sannsynligheten for at europeiske prosjekter kommer etter, er som sagt helt sentralt for denne regjeringen hvis den skal foreslå å bevilge penger til dette prosjektet.

 

For å avslutte.

Vi kan slå fast at CCS har potensiale til at kan nå klimamålsetningene våre og skape det globale lavutslippsamfunnet.

Det vil kreve internasjonalt samarbeid, forskning og industriell utvikling.

Og det er det denne regjeringen legger til rette for at vi skal oppnå.

Vi mener Norge har forutsetningene – og gjennom CCS har vi en unik mulighet for å skape et nytt industrielt eventyr og løse klimautfordringen.

La meg helt avslutningsvis også si at industrien har løsningen.

Industrien må vise vilje til å ta kostnader og risiko som på kort sikt kan være vanskelig, men som vil være nødvendige for å overleve i et lavkarbonsamfunn.

Sagt med andre ord: Industrien trenger CCS og CCS trenger industrien!

Takk for oppmerksomheten!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[1] 208 mill. kroner

[2] 187 mill. kroner

Til toppen