Covid-19 pandemien: EU opprettholder matforsyningen

Informasjon om koronasituasjonen endrer seg raskt og kan derfor være utdatert. 

Sjekk temasiden Koronasituasjonen for siste nytt fra regjeringen, eller Helsenorge.no for oversikt over råd og regler om koronaviruset.

Jordbrukssektoren har klart å opprettholde produksjonen og forsyningslinjene under covid-19 pandemien. EU vurderer å iverksette økt støtte til privat lagring av jordbruksvarer dersom dette er nødvendig for å stabilisere jordbruksmarkedene.

Jordbrukssektoren vil bli hardt rammet dersom EU ikke får på plass en handelsavtale med Storbritannia innen 31. desember 2020. Storbritannia er EU27 sitt viktigste marked med samlet eksport av jordbruksvarer på 40 mrd. Euro og import på 14 mrd. Euro.

Ministermøtet anbefalte at Kommisjonen lager en skogstrategi i første halvdel av 2021 der en legger vekt på skogens multifunksjonelle rolle.

EU vil utarbeide sine posisjoner knyttet til toppmøtet om mat- og matsikkerhet våren 2021. Posisjonene vil bli utarbeidet basert på EUs «Green Deal» og strategien fra jord til bord.

Landbruks- og fiskeriministrene holdt den 16. november et digitalt møte under ledelse av den tyske mat- og landbruksminister Julia Klöckner. Landbruksråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, Magnar Sundfør, står for rapporten nedenfor:

1. Markedssituasjonen for jordbruksvarer i EU

For mange jordbruksvarer er markedssituasjonen blitt vanskeligere i høst på grunn av den andre bølgen av covid-19 smitte, utbrudd av afrikansk svinepest og usikkerhet om det er mulig å få til en handelsavtale mellom EU og Storbritannia.

Til møtet hadde derfor mange medlemsland redegjort for markedssituasjonen i sitt land for sentrale jordbruksvarer som meieriprodukter, storfekjøtt, svinekjøtt og kylling. Rådsmøtet drøftet også mulige tiltak, uten å trekke noen konklusjoner.

Meieriprodukter

For melk og andre meierivarer har covid-19 pandemien vært en stor utfordring for markedet. De omfattende begrensingene i bevegelsesfriheten i medlemslandene har medført redusert etterspørsel etter enkelte melkeprodukter. Begrenset adgang til arbeidskraft har også medført visse problemer knyttet til melkeproduksjonen på gårdene og i industrien. Hoteller og restauranter avtar normalt 10–20 prosent av alle EUs meierivarer. Stor nedstenging av disse virksomhetene har medført endringer i etterspørselsmønsteret etter meierivarer. Salgsprisen for smør falt eksempelvis kraftig i starten av covid-19 utbruddet.

De siste månedene har imidlertid situasjonen stabilisert seg. Økt innenlandsk etterspørsel, og økt eksport av meieriprodukter, vil resultere i at EUs produksjon av melk vil øke med 1,4 prosent i 2020. For 2021 vil dette fortsette med en forventet vekst på 0,8 prosent.

Avregningsprisen til bonden for meieriprodukter har ikke blitt mye redusert som en konsekvens av sykdomssituasjonen. Dette skyldes at EU har gitt støtte til privat lagring av smør, skummetmelk-pulver og ost.

Storfekjøtt

I figur 1 nedenfor vises utviklingen i produksjon, forbruk, import og eksport av storfekjøtt i perioden 2005 til 2030.

Figur 1 Utviklingen i produksjon, forbruk, import og eksport av storfekjøtt i perioden 2005 – 2030.
Figur 1 Utviklingen i produksjon, forbruk, import og eksport av storfekjøtt i perioden 2005 – 2030. Kilde: EU Agricultural Outlook, 2019.

Som en konsekvens av covid–19, falt produksjonen av okse- og kalvekjøtt med 2,5 prosent i perioden januar – juni 2020 sammenlignet med samme periode i 2019. Etter den tid har markedet blitt mer normalt. Det forventes at produksjonen av storfekjøtt blir redusert med 1,4 prosent i 2020.

Siden mai- til november 2020 har prisene vært stabile med kun et fall på 2,3 prosent sett opp mot samme tid siste år. En viktig grunn til at prisene har blitt opprettholdt rimelig godt, er at EU har gitt støtte til privat lagring av oksekjøtt.

Fra fransk side er en redd for at stengingen av hoteller og restauranter skal medføre redusert etterspørsel etter høykvalitetsprodukter av storfekjøtt. Irland er også bekymret over konsekvensene av covid–19 for etterspørselen etter storfekjøtt, men frykter enda større konsekvenser dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om en handelsavtale før årsskiftet.

Irland er som vist i tabellen nedenfor svært avhengig av det britiske markedet og redd for nye generelle tollsatser som kan bli iverksatt for kjøtt.

Tabell 1. Irsk eksport til UK i 2019 i forhold til total eksport og mulige tollsatser inn til Storbritannia.

   Produksjon

Irsk eksport til UK i forhold til total eksport

Mulig tollsats basert på UKs tolltariff

Storfe

43%

72%

Sau/lam

20%

58%

Melkeprodukter

20%

40%

Kylling

73%

37%

Svinekjøtt

52%

20%

Kilde: Rådsdokument 12708/20.

Irland mener at EU bør iverksette støtteordninger knyttet til lagring av storfekjøtt.

Svinekjøtt

EUs marked for svinekjøtt har vært ganske stabilt gjennom covid-19 perioden. I kombinasjon med utbrudd av afrikansk svinepest i Tyskland har svineprodusentene opplevd fallende priser. Prisene er redusert med om lag 21 prosent pr november 2020 sammenlignet med november 2019. Dette vises i figuren nedenfor.

Figur 2. Gjennomsnittlige priser for svinekjøtt i 2019 og 2020.
Figur 2. Gjennomsnittlige priser for svinekjøtt i 2019 og 2020. Kilde: Rådsdokument 12708/20

For å bedre prisutviklingen, ønsker EU å kunne gjenoppta eksporten av svinekjøtt til Kina. Dette krever at Kina aksepterer eksport fra ikke-smittede regioner i Tyskland. Tysklands andel i 2019 var på 24 prosent av EUs totale eksport av svinekjøtt. Flere medlemsland i EU mener også at en må gi tilskudd til privat lagring av svinekjøtt.

Fjørfekjøtt

Produksjonen av kylling forventes å øke med 1 prosent i EU i 2020. Dette skyldes økte investeringer i sektoren og at forbrukerne under pandemien har spist mer kylling på bekostning av andre kjøttslag.

For fjørfekjøtt er prisene for tiden rimelig gode. Prisfallet er kun på 2,1 prosent i forhold til samme periode i fjor. Dette vises i figur 3 nedenfor.

Figur 3. Gjennomsnittlige priser for kylling i 2019 og 2020.
Figur 3. Gjennomsnittlige priser for kylling i 2019 og 2020. Kilde: Rådsdokument 12708/20.

Selv om prisene er rimelig stabile i EU, mener enkeltland som eksempelvis Belgia, at de opplever kraftig prisfall. Belgia ber derfor om at Kommisjonen iverksetter tiltak dersom det er nødvendig. Fra polsk side ble det understreket at det er viktig at EU får i stand en handelsavtale med Storbritannia, fordi de i 2019 eksporterte kylling for 351,9 mill. Euro. Uten en avtale med Storbritannia vil eksporten bli redusert, og en vil få prisfall i EU-markedet.

2. Ny strategi for skog

Kommisjonen planlegger å legge fram en ny strategi knyttet til skog i første halvdel av 2021, der en skal balansere de økonomiske, klimamessige og sosiale behovene knyttet til skogbruk. Som et innspill til Kommisjonens arbeid vedtok landbruks- og matministrene enstemmig en rådsanbefaling om skog. 

Rådet anbefalte at Kommisjonen utarbeidet sin strategi basert på FNs bærekraftsmål og i tråd med FNs strategi for skog. Videre ba Rådsmøtet om at en la til grunn EUs «Green Deal» og biodiversitetsstrategien for det videre arbeid. De ba også om at strategien måtte bidra til flere jobber og levende bygder.

Landbrukskommissær Wojciechowski sa at Kommisjonen ville utarbeide en strategi der de legger til grunn skogens multifunksjonelle rolle.

3. FNs toppmøte om mat og matsikkerhet

FN vil avholde et toppmøte om mat- og matvaresikkerhet i september 2021. Det vil også holdes et forberedende toppmøte i Roma sommeren 2021. Hensikten med toppmøtet er å bidra til at en framover sikrer verdens befolkning sikker tilgang til næringsriktig mat som er produsert på en bærekraftig måte.

På EUs landbruks- og fiskerirådsmøte hadde FNs spesialutsending Dr. Agnes Kalibata, Rwanda en innledning. Hun la vekt på at møtet gir en god anledning til å drøfte matproduksjon i forhold til FNs bærekraftsmål. Hun berømmet EU for å ha utarbeidet en fra jord til bord strategi. Dette var et nyttig bidrag til toppmøtet. Hun ba også om at EU, som en stor aktør knyttet til bærekraftig matproduksjon, tok en sentral rolle i forberedelsen og gjennomføringen av toppmøtet.   

Landbruks- og fiskeriministrene var enige om at EU må være aktive i forberedelsene til toppmøtet. Rådet mente at det framover er viktig å utarbeide matsystemer i tråd med FNs bærekraftsmål. De mente også at en burde trekke lærdom av erfaringene fra covid–19-pandemien som har vist at en har sårbare matvaresystemer.  Forbedringer var derfor nødvendig for å sikre større bærekraft og motstandskraft.

EUs politiske prioriteringer for toppmøtet vil bli utarbeidet basert på EUs «Green Deal» og strategiene fra jord til bord og biodiversitetsstrategien. De vil også legge betydelig vekt på FAOs rolle og en helse - tilnærmingen. EUs prioriteringer for toppmøtet vil bli fastsatt våren 2021, rapporterer landbruksråd Magnar Sundfør.

Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel.
Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel. Foto: Norges delegasjon til EU