Dagbladet og risikosport

Svar på leder i Dagbladet 15. februar om regjeringens oljepolitikk med tittelen Norsk risikosport av olje- og energiminister Terje Søviknes.

Dagbladet og risikosport

Dagbladet kaller på lederplass norsk petroleumspolitikk og investeringer i ny oljeleting en risikosport. Lederen viser med all tydelighet at spådommer – særlig om framtida - er nettopp en risikosport.

Petroleumsnæringen er en langsiktig næring der tidsspennet fra leting til funn og videre til produksjon er langt. Derfor trenger næringen et effektivt reguleringsregime med stabile og forutsigbare rammevilkår. Og politikken må være bærekraftig.

Da Norge utarbeidet sitt bidrag til Parisavtalen la vi til grunn at vi skal nå klimamålene samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet. Produksjonen av olje og gass på norsk sokkel er effektiv, og har lave CO2-utslipp sammenliknet med gjennomsnittet andre steder i verden. Det skyldes blant annet sterke virkemidler som kvoter og avgifter, og direkte reguleringer. Innenfor disse rammene er det opp til selskapene å lete etter, bygge ut og utvinne ressursene som er lønnsomme for bedriftene selv og for samfunnet som helhet.

Klimautfordringen er global og krever globale løsninger. Norge er både en fornybarnasjon og en olje- og gassprodusent. Fremover blir det viktigere enn noen gang å erstatte utslippsintensiv kullbasert energiproduksjon med fornybar energi, og gass. Ett eksempel er Storbritannia, som har en aktiv strategi for å fase ut kullkraft med gass. Vi må også bruke energien mer effektivt, og vi må utvikle lavutslippsteknologier som fangst og lagring av CO2.

I dag dekker fossile energikilder størstedelen av verdens energietterspørsel. Veksten vi ser innen fornybar på verdensbasis er svært gledelig. Men veksten skjer fra et svært lavt utgangspunkt. I motsetning til Norge, er andelen fornybar i den globale energimiksen fremdeles lav. Vind og sol står for under to prosent.  Derfor vil vi trenge olje og gass i mange tiår framover. 

At oljeselskapene, på tross av et strammere klimaregime, fortsatt viser interesse for norsk sokkel tyder på at de ser muligheter for å tjene penger derfra i årene som kommer. Å avslutte en lønnsom og forsvarlig produksjon av noe verden trenger, er derfor ikke løsningen. Ett virkemiddel fra myndighetenes side er leterefusjonsordningen. Den gir selskapene fradrag for utgifter til leting og utbygging. Samtidig betaler alle oljeselskapene 78 prosent skatt på netto overskudd.  Det har sikret fellesskapet store inntekter. Å endre ordningen, vil bety færre arbeidsplasser, mindre verdiskaping og at vi ikke får realisert alle verdiene på sokkelen. Det vil være en risikosport ingen er tjent med.