FNs høynivåuke: Rapport fra dag 2 og 3

New York, søndag 27. september 2015

Statsminister Erna Solberg lovet å doble støtten til jenters utdanning da hun sto på scenen foran 60 000 mennesker under Global Citizen-festivalen i New York lørdag kveld. Norges satsing på utdanning sto ellers sentralt i en rekke sidearrangementer.

Hovedsaker:  

  • FN-toppmøtet om bærekraftsmålene understreket FNs rolle som global plattform for å møte utfordringer knyttet til fattigdom og bærekraftig utvikling. Toppmøtet ble avsluttet søndag bl.a. med tale av president Obama.
  • Statsminister Erna Solberg lovet å doble støtten til jenters utdanning da hun sto på scenen foran 60 000 mennesker under Global Citizen-festivalen i New York lørdag kveld. Norges satsing på utdanning sto ellers sentralt i en rekke sidearrangementer.
  • Behovet for en ny giv for å oppnå full likestilling var hovedbudskapet under et toppmøte om status 20 år etter Beijing-handlingsplanen ble lansert. Møtet var ledet av Kinas president Xi Jinping og generalsekretær Ban Ki-moon.
  • Utenriksminister Børge Brende var vert for et høynivåmøte om humanitær finansiering sammen med visepresident i EU-kommisjonen, Kristalina Georgieva.
  • Statsministeren innledet på et møte om den globale responsevnen mot epidemier med utgangspunkt i erfaringene fra ebolakrisen.
  • Både Statsministeren og klima- og miljøminister Tine Sundtoft deltok i møter om klimaspørsmål foran Paris-toppmøtet i desember.

                       

Statsminister Erna Solberg møter fredsprisvinner Malala Yousafzai før hun går på scenen for å snakke om Norges bidrag til utdanning for jenter foran 60.000 mennesker i Central Park. Foto: Ragnhild Simenstad/FN-delegasjonen

Toppmøtet om bærekraftsmålene (Agenda 2030)

Bærekraftstoppmøtet fortsatte gjennom helgen og ble avsluttet søndag. Kinas president Xi, som kom direkte fra bilateralt besøk i Washington, vektla handel og økonomisk vekst som grunnleggende for fattigdomsbekjempelse, med henvisning til Kinas egen suksess siden 1990. Han tok til orde for reform av globale finansinstitusjoner og annonserte at Kina etablerer et nytt 2 milliarder dollar stort fond for sør-sør samarbeid, sletter gjeld for fattige land og små øystater, og vil gi 12 milliarder dollar i bistand til infrastruktur innen 2030.  

Mange utviklingsland fremhevet finansiering av utviklingsinnsatsen som den største utfordringen. Addis Abeba-avtalen var en god begynnelse påpekte Pakistan, som også nevnte styresett som en viktig prioritering. Libanon og Jordans innlegg var tankevekkende. I Libanon er nå 1/3 av befolkningen flyktninger og i Jordan er det nå 1,4 millioner syrere. Syriakrisen er ikke bare et flyktningproblem, men handler om stabilitet i hele regionen. Jordan understreket poenget med å vise til at hvis andre land skulle ta imot samme antall flyktninger i forhold til befolkning, ville USA måtte ta imot 64 millioner, Tyskland 24 millioner, Russland 54 millioner, Kina 280 millioner, India 254 millioner og Brasil 40 millioner. Små stillehavsland ba i sine innlegg resten av verden gi dem en sjanse, og kutte utslipp for å bidra til at de ikke skal forsvinne. Palestina på sin side brukte mesteparten av sitt innlegg til å beskrive hvordan den israelske okkupasjonen er til hinder for utvikling i de palestinske områdene.  

Vestlige land fremhevet menneskerettighetenes betydning i utviklingsprosesser. Det er ikke sult i land med fri presse, fremhevet Belgias statsminister. Nederlands statsminister Mark Rutte fremhevet privat sektors viktige rolle i utvikling, herunder Heinekens lokale innkjøp i Afrika. . Løfven fremhevet utdanning, arbeid og likestilling for jenter og kvinner som avgjørende for utvikling, og bekreftet Sveriges bistandsforpliktelser på en prosent samt bidrag til det grønne klimafondet. President Hollande fremhevet Gro Harlem Brundtland og viste til at Rio-kommisjonens visjon nå endelig hadde fått et konkret veikart gjennom bærekraftsmålene. David Cameron sa at Storbritannias åpne marked, handel og bistand har bidratt til fremgang mot fattigdom og sykdom globalt, og ba andre rike land følge opp 0,7-prosentmålet.  

President Obama lovet ved avslutningen av FN-toppmøtet at USA vil oppfylle bærekraftsmålene og mente at det var mulig å utrydde ekstrem fattigdom og sykdom. Han fremhevet investeringer i helse og utdanning for alle, likestilling for kvinner (som høstet applaus) og godt styresett uten korrupsjon og kapitalflukt. Utvikling trues av ulikhet, krig og konflikt, sa Obama, som også fikk applaus da han sa at flyktningkriser og militære intervensjoner kanskje kunne vært unngått dersom stater hadde investert mer i menneskelig utvikling med rike land som partnere, og viste til viktigheten av å følge opp avtalen om finansiering for utvikling fra Addis Abeba. Klimaendringer er også en trussel mot utvikling, sa Obama, som mente at en avtale i Paris var mulig og lovet USAs støtte.  

President Barack Obama taler på høynivåmøtet om bærekraftsmålene. Foto: UNPhoto/Mark Garten

Kvinner og likestilling

Statsminister Erna Solberg taler på Global Leaders Meeting on Beijing+20 Platform for Action. Foto: Ragnhild Simenstad/FN-delegasjonen

Statsminister Erna Solberg deltok i et høynivåmøte om likestilling, 20 år etter vedtak av Beijing-erklæringen, ledet av Kinas president Xi Jinping og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon. Landene orienterte om status og forpliktet seg til videre innsats i arbeidet for full likestilling. Svært mange land viste til at de har fått til en sterk økning av kvinners deltakelse i sentrale posisjoner i politikk og næringsliv. I sin oppsummering understreket UN Women’s leder Phumzile at verdens ledere i dag har forpliktet seg til å styrke innsatsen for gjennomføringen av handlingsplanen for likestilling som ble vedtatt i Beijing for 20 år siden. Verdens ledere har forpliktet seg til å gjennomføre resolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet. De skal iverksette tiltak mot straffefrihet for overgrep, tiltak for å stoppe vold mot kvinner, tiltak for å sikre kvinner og menn like rettigheter og like muligheter. Dagen i dag markerer begynnelsen på arbeidet mot en likestilt verden i 2030. Dersom det er politisk vilje, er det mulig. Og den politiske viljen har verdens ledere forpliktet seg til i dag. Nå må de vise at de mener alvor!   

Kinas president Xi Jinping og FNs generalsekretær Ban Ki-moon ledet likestillingsmøtet. Foto: Ragnhild Simenstad/FN-delegasjonen

Likestilling og kvinners rettigheter sto i fokus da statsminister Solberg sammen med president Bachelet fra Chile inviterte en rekke kvinnelige statsledere og representanter fra sivilt samfunn til frokost lørdag morgen. I år er det 20 år siden handlingsplanen for likestilling ble vedtatt i Beijing, og 15 år siden den første resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt av Sikkerhetsrådet. De nye bærekraftsmålene slår fast at likestilling er en forutsetning for å kunne skape en bærekraftig utvikling. Rammeverket for likestilling har blitt styrket, men hva skal til for å sikre gjennomføringen?

Statsminister Solberg fremhevet utdanning for jenter som en avgjørende innsatsfaktor, og pekte på betydningen av å involvere menn i arbeidet for likestilling. Solberg understreket at vi aktivt må motarbeide krefter som forsøker å svekke kvinners rettigheter. Hun viste også til den norske handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet og pekte særlig på utfordringene knyttet til radikalisering og terrorisme.  

Utdanning

Utenriksminister Børge Brende deltok lørdag på et møte om finansiering av helse og utdanning. Møtet ble organisert av Det globale partnerskapet for utdanning, Unicef, UNaids og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Utenriksministeren viste til det store løftet som er gjort innen global helse de siste 10-15 årene, og sa at det internasjonale samfunn nå må få til et tilsvarende løft for utdanningssektoren. Både nasjonal ressursmobilisering, deltakelse fra privat sektor og økt utviklingsbistand vil være nødvendig. Satsingen må ikke gå på bekostning av helsesektoren, hvor behovene fremdeles er store. Brende viste til at statsminister Solberg på utdanningskonferansen i Oslo i juli annonserte opprettelsen av en global kommisjon for finansiering av utdanning. Kommisjonen, som ledes av Gordon Brown, har sitt første møte i New York tirsdag 29. september og vil legge frem sine forslag under neste års generalforsamling.  

Et sidearrangement om generalsekretærens utdanningsinitiativ, Global First Education Initiative, fokuserte på overgangen fra de utdanningsrelaterte tusenårsmålene til bærekraftsmålet. Kinas førstedame, Koreas president, Unescos generaldirektør og FNs spesialutsending for utdanning åpnet arrangementet sammen med Malala. Malala ba alle ledere sette utdanning øverst på sin utviklingsagenda og rettet søkelyset på de fattigste barna i verden og på jenter. Malala lovet at hun vil jobbe utrettelig for 12-årig skolegang, i tråd med ambisjonene i det nye bærekraftsmålet om utdanning. Utenriksminister Børge Brende slo fast at vi ikke vil nå målene om bærekraftig utvikling uten utdanning og at det er mulig å få alle barn på skole. Han oppfordret til felles handling nå og høstet applaus for opprettelse av kommisjonen som skal jobbe med økt finansiering til utdanning.  

Statssekretær Tone Skogen deltok på et annet møte om betydning av utdanning for å nå bærekraftsmålene. En rekke afrikanske land, med Malawis president Mutharika i spissen, satte søkelyset på rollen høyere utdanning og forskning bør ha i arbeidet med å nå de nye bærekraftsmålene. Investering i høyere utdanning har vært en forutsetning for utvikling i vestlige land. I Afrika er det under åtte prosent som starter på høyere utdanning, mens det globale gjennomsnittet ligger rundt 32 prosent.

Malawis president mente at de nye bærekraftsmålene i for liten grad reflekterer behovet for å videreutvikle høyere utdanning som basis for en kunnskapsbasert økonomi. Skogen understreket nødvendigheten av å bygge opp et solid utdanningssystem på alle utdanningsnivåene. Hun slo også et slag for å inkludere de mest marginaliserte gruppene.  

Helse

 

Statsminister Erna Solberg sammen med bl.a. forbundskansler Angela Merkel, president Ellen Johnson Sirleaf og Bill Gates før et møte om ebola og global helse. Foto: Ragnhild Simenstad/NorwayUN

Statsministeren innledet på et møte om ebolaepidemien og den globale responsevnen mot denne type kriser. Blant deltakerne var Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Ghanas president Mahama, generalsekretær Ban Ki-moon, WHO-sjef Margaret Chan, Bill Gates og president Kikwete (Tanzania) og President Johnson Sirleaf (Liberia) deltok. Utgangspunktet er et høynivåpanel som er opprettet for legge frem forslag til hvordan man skal møte fremtidige epidemier. Statsministeren la i sin innledning vekt på nye epidemiutbrudd  kunne undergrave de nye bærekraftsmålene og la vekt på: 1) Bygging av helsetjenester som er tilgjengelige for folk og som har den nødvendige overvåknings- og responskapasitet mot utbrudd; 2) en rask global responskapasitet som kan støtte lokale utbrudd; 3) en bedre koordinering mellom helse og humanitære innsatser; 4) bedre vaksine og medisiner mot ebolalignende utbrudd.  

FNs generalsekretær lanserte 26. september Den globale strategien for kvinner, barn og ungdoms helse under Every Woman Every Child-arrangementet, der statsminister Solberg og flere andre statsoverhoder deltok. Barnedødeligheten har falt betydelig de seneste fem årene til 5,9 mill. pr år, et fall på 53 prosent fra 1990 (12,7 mill.). Også mødredødelighet er redusert med nesten 50 prosent. Likevel strever mange land med for høy dødelighet. FNs generalsekretær har lagt vekt på å videreføre arbeidet med mødre-, ungdom- og barnedødelighet i de nye bærekraftsmålene.  

I forhandlingene om bærekraftsmålene lyktes det ikke å inkludere kontroversielle temaer som seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, som har stor betydning for jenters og kvinners helse og utvikling. En nyoppnevnt kommisjon, Guttmacher-Lancet-kommisjonen, skal utvikle indikatorer og kunnskap på disse områdene som et ledd i oppfølgingen av de nye bærekraftsmålene. Kommisjonen vil bl.a. se på dødelighet og skade relatert til farlige aborter, effekten av seksualundervisning, seksuell helse for seksuelle minoriteter og en rekke andre områder som er sensitive og vanskelige å inkludere i multilaterale sammenhenger.  

Humanitære spørsmål

 

Utenriksminister Børge Brende i samtale med EUs visepresident Kristalina Georgieva og Lyse Doucet fra BBC i forkant av et møte om finansiering av humanitære kriser, hvor Norge var medarrangør. Foto: Frode Overland Andersen/UD

Utenriksminister Børge Brende var vert for et høynivåmøte om humanitær finansiering den 26. september sammen med Kristalina Georgieva, vise-president i EU-kommisjonen og leder av FNs generalsekretærs høynivåpanel om humanitær finansiering. Møtet fokuserte på de store humanitære behovene og nødvendigheten av å styrke samspillet med utviklingsaktører, særlig i sårbare stater og i langvarige flyktningsituasjoner. Arrangementet samlet flere FN-ledere, utenriks- og utviklingsministre fra flere land, ledere fra Verdensbanken, Den internasjonale Røde Kors-komiteen og frivillige organisasjoner. Utenriksministeren la i sitt åpningsinnlegg vekt på behovet for å mobilisere ressurser fra flere aktører, øke støtten til land som Jordan og Libanon som huser et stort antall flyktninger og få utviklingsaktører tidligere inn, styrke utdanning i krise og konflikt, arbeide for forebygging av konflikt og naturkatastrofer og søke mer fleksibel og forutsigbar finansiering.

Statssekretær Tone Skogen deltok i et høynivåmøte om finansiering av FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), ledet av Jordans utenriksminister Nasser Judeh og Sveriges utenriksminister Margot Wallström. Formålet med møtet var å samle de største giverne til en diskusjon om bærekraftig finansiering av UNRWA. Innleggene understreket betydningen UNRWA har som en stabiliserende faktor i regionen, og viktigheten av å støtte opp om UNRWA. UNRWA har gjennomført en rekke reformer de siste årene, men opplever fortsatt betydelige finansielle utfordringer for å kunne dekke behovene i de fem operasjonsområdene Libanon, Jordan, Syria, Vestbredden og Gaza. Fortsatte reformer og økte bidrag fra det internasjonale samfunnet er viktig for å sikre et bærekraftig budsjett på sikt. Det planlegges en giverkonferanse i nær fremtid for videre oppfølging.  

FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (Ocha) organiserte sammen med de berørte landene et møte for å hindre at verden glemmer den humanitære situasjonen i grenseområdene mellom Nigeria, Niger, Tsjad og Kamerun. Siden 2013 har Boko Harams herjinger ført til enorme lidelser og 2,3 mill. fordrevne, hvorav 1,4 mill. barn. Nigers statsminister hevdet at Boko Haram var vanskelig å nedkjempe uten å ramme lokalbefolkningen. Unge arbeidsledige lot seg lett friste av Boko Harams lovnader. Tsjad pekte på at næringsgrunnlaget for lokalbefolkningen var ødelagt, handelen redusert med 80 prosent og kvegeksporten opphørt. Kamerun fremholdt at man i Sahel ikke har tradisjon for å be om hjelp, men nå var situasjonen uholdbar. ICRC understreket det store behovet for psykososial støtte og pekte samtidig på de historiske urettferdighetene med manglende utvikling i de marginaliserte områdene. FNs nye humanitære koordiNator for Sahel, Toby Lanzer, appellerte til verdenssamfunnet om å vise solidaritet med den fattige befolkningen i Niger, Tsjad og Kamerun som hadde tatt imot et stort antall flyktninger fra nordøst-Nigeria. Hvis krisen forblir uløst, ville situasjonen bli verre i større deler av Sahel og den internasjonale migrasjonen ville øke.  

Energi og klima

Statsministeren deltok på et klimamøte arrangert av FNs generalsekretær Ban Ki-moon, Frankrikes president Hollande og Perus president Humala. Om lag 30 stats- og regjeringsledere deltok. Statsminister Solberg la vekt på at Paris-avtalen må gi et sterkt signal om at alle land må omstille seg til en lavutslippsutvikling. Hun understreket at verdens ledere bør samle seg om et langsiktig mål i avtalen. Norge ble spesielt bedt om å orientere om hvordan bevaring av regnskog kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser. Det var bred enighet om at det er viktig å komme fram til en god, global klimaavtale i Paris senere i år. De politiske signalene fra Bans klimamøte  kan ha en positiv innvirkning på sluttforhandlingene om den nye klimaavtalen. 

 

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft snakker til TV2 i etterkant av en dialog med næringslivet om det kommende klimatoppmøtet i Paris. Foto: Ellen Balke Hveem/NorwayUN

Frankrike arrangerte lørdag 26. september en dialog mellom næringslivsledere og ministre om hvordan den kommende globale klimaavtalen, kan bidra til å sette en pris på karbonutslipp. Norske deltagere på møtet var klima- og miljøminister Tine Sundtoft og Statoils bærekraftsdirektør Bjørn Otto Sverdrup. Det var stor grad av enighet på møtet om at Paris-avtalen må legge til rette for samarbeid mellom land om karbonprising og gi et klart signal til næringslivet om å utvikle og implementere klimavennlige løsninger. Klima- og miljøminister Sundtoft understreket at vi gjennom vår egen CO2-skatt og deltagelse i det europeiske kvotemarkedet har redusert våre utslipp betydelig, og at fremtidig markedssamarbeid mellom land er viktig for å øke ambisjonene i klimapolitikken. 

Sundtoft deltok i paneldebatt om omstilling til bærekraftig økonomisk vekst. Den tyske miljøministeren Barbara Hendricks var vert for arrangementet sammen med FN. Sør-Afrikas miljøminister Edna Molewa og FNs miljøprograms (Unep) leder Achim Steiner var blant deltagerne. Norge ble fremholdt som et foregangsland på grunn av vår støtte til internasjonale grønne partnerskap innen skog, grønn økonomi og energi. Klima- og miljøministeren ble samtidig utfordret for vår rolle som produsent av olje og gass. Tine Sundtoft bekreftet at Norge trenger flere ben å stå på i økonomien. Samtidig understreket hun at kombinasjonen av sosial trygghet og konkurranseevne gir oss god omstillingsevne, og at vi arbeider for å styrke vår grønne konkurransekraft.

 

Statssekretær Tone Skogen på møte om utfasing av fossile subsidier. Foto: Georg Børsting/UD

Statssekretær Tone Skogen deltok 25. september på møte i regi av Vennegruppen for utfasing av fossile subsidier og Cambridge Institute for Sustainability Leadership. Norge deltar i Vennegruppen sammen med New Zealand, Costa Rica, Danmark, Etiopia, Finland, Sverige og Sveits. Hensikten med møtet var å utveksle informasjon mellom myndighetsrepresentanter og representanter fra privat sektor om arbeidet med utfasing av fossile subsidier globalt og hvilke tiltak som ytterligere kan bidra fremover. Skogen la i sitt innlegg særlig vekt på betydningen av at private selskap engasjerer seg i arbeidet for utfasing av fossile subsidier, blant annet med utgangspunkt i betydningen det har for å skape likere konkurransevilkår for fornybar- og energieffektiv teknologi. Norge har annonsert en opptrapping av støtten til utfasing av fossile subsidier internasjonalt på 100 millioner kroner over de neste 3 år.

Investeringene i energisektoren må tredobles. Dette var hovedbudskapet fra møtet om hvordan det nye bærekraftsmålet for energi skal gjennomføres arrangert av Initiativet for bærekraftig energi for alle (SE4All). Spørsmålet er ikke om bistand, men hvordan bistand kan brukes for å utløse og tilrettelegge for private og kommersielle investeringer, sa statssekretær Tone Skogen fra UD. Statssekretæren framhevet også behovet for å mobilisere nasjonale ressurser. Mange land viste gjennom sine presentasjoner sterk vilje til å prioritere energisektoren og framhevet at betydelige reformer er på gang. Mange små øystater, som bruker opptil 25 prosent av sine budsjetter på fossil energi, har gjort mye for å legge om sin energiforsyning til fornybare kilder. Norge støtter dette arbeidet gjennom blant annet den internasjonale organisasjonen for fornybar energi (Irena).

Fred og sikkerhet

De permanente medlemmene av FNs sikkerhetsråd har mulighet til å nedlegge veto mot beslutninger i Sikkerhetsrådet. Mange mener dette prinsippet kan bidra til handlingslammelse i Sikkerhetsrådet, og arbeider for at denne veto-retten skal begrenses. Dette temaet sto på dagsorden da Norge deltok på et sidearrangement om hva FN kan gjøre for å forhindre folkemord. Frankrike har foreslått at de faste medlemmene i Sikkerhetsrådet skal forplikte seg til å avstå fra å bruke vetoretten når sitasjoner som kan utvikle seg til folkemord står på Sikkerhetsrådets agenda. Dette forslaget har fått bred støtte, og sammen med andre land arbeider Norge for at dette bør gjelde alle medlemmer av Sikkerhetsrådet.  

Togo og Nederland inviterte til et møte om maritim sikkerhet som grunnlag for bedre utnyttelse av maritime og marine ressurser (blå økonomi). Presidentene fra Togo og Senegal, statsministeren fra Benin og utenriksministeren fra Kamerun pekte på de økte maritime sikkerhetstruslene i Vest Afrika knyttet til piratvirksomhet, smugling av narkotika, våpen og mennesker, ulovlig og uregulert fiske samt forurensning av giftige avfallsstoffer. Ikke bare gikk dette ut over næringsgrunnlaget for den lokale kystbefolkningen, men den illegale virksomheten knyttet til terrorisme, migrasjon og organisert mafiavirksomhet risikerte å utmanøvrere svake stater. Nederlands utenriksminister Koenders pekte på havområdene som viktige for bærekraftig utvikling og appellerte til internasjonalt samarbeid for å bekjempe maritim kriminalitet. AU, ved kommisjonens nestleder Mwencha, understreket betydningen av den blå økonomien i og med at 38 av Afrikas 54 land har kystlinje og 90 prosent av handelen med Afrika er sjøbasert.  

Sidearrangement om beskyttelse av verdens kulturarv: Utenriksministrene fra Italia og Jordan, i samarbeid med FN og Interpol, rettet oppmerksomheten mot behovet for en skjerpet innsats mot beskyttelse av verdens kulturarv. Italia foreslo en internasjonal «Task-Force» direkte knyttet til FNs fredsbevarende operasjoner etter modell av mandatet for FN-operasjonen i Mali, mens Jordan inviterte til et åpent partnerskap. Felles fordømmelse av ISILs ødeleggelser i Syria og Irak, og sterk bekymring for hvordan vår historie og identitet angripes gjennom terrorisme og transnasjonal organisert kriminalitet, var det gjennomgående budskapet.

Lørdag 26. september ledet Afghanistans Chief Excecutive Officer Abdullah Abdullah, sammen med USAs utenriksminister John Kerry og Kinas utenriksminister Wang Yi, et møte om fred og utvikling i Afghanistan. Utenriksminister Børge Brende deltok sammen med utenriksministre fra land i regionen og viktige giverland og støttespillere. Det ble oppfattet som positivt at Kina tok en tydelig lederrolle sammen med USA for å finne løsninger på utfordringer som terror, migrasjon, krigsøkonomi, korrupsjon og dårlig styresett, som truer Afghanistans fredelige utvikling. Norge lovet sin fortsatte støtte til dette arbeidet.

Ny generalsekretær

Hvilke kvalifikasjoner bør FNs neste generalsekretær ha? Og hvordan skal hun velges? Disse spørsmålene sto i fokus da Finland, Costa Rica og Estland inviterte til en debatt om valget av FNs neste generalsekretær. Gro Harlem Brundtland (medlem av The Elders) argumenterte for at den neste generalsekretæren ikke bør ha mulighet til å bli gjenvalgt. En slik endring vil bidra til å styrke generalsekretærens uavhengighet. Etter åtte mannlige generalsekretærer er det på tide på en kvinne, men det er uansett den best kvalifiserte – uavhengig av kjønn og nasjonalitet – som bør velges. Mange land understreket viktigheten av at prosessen blir mer åpen enn tidligere. Generalforsamlingen må få flere kandidater å velge mellom, og kvalifikasjonsprinsippet må stå sentralt. I debatten var det bred enighet om kvinnelige kandidater må løftes fram, mens det framkom ulike syn på hvorvidt den neste Generalsekretæren bør kunne gjenvelges eller ikke.  

Bilaterale møter

Utenriksministeren hadde et tett program med bilaterale samtaler. Hovedfokus i mange av samtalene var utviklingen i Midtøsten, herunder forholdet mellom Israel og Palestina, utviklingen i Syria og de alvorlige humanitære konsekvensene av de mange konfliktene. 

Utenriksminister Børge Brende i samtale med Palestinas president Mahmoud Abbas. Foto: Utenriksdepartementet