Historisk arkiv

Danse hele livet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Når vi snakker om helse, snakker vi ofte om det som skjer i helsesektoren. Om store operasjoner og små infeksjoner. Om hvite tabletter og røde dosetter. Om EKG og ECT.

Men helse skapes ikke først og fremst i helsesektoren.
Helse skapes først og fremst utenfor helsesektoren.
Helse skapes der folk lever.
I klasserom og klatrestativer.
På arbeidsplasser og idrettsplasser.
Rundt middagsbordet og i blandakoret.
På benken utenfor banken.
Og ikke minst.
Helse skapes der folk beveger seg til musikk.
Enten det skjer på dansegolvet eller på stuegolvet.

I vår skal jeg legge fram en ny reform for eldre.
Den heter "Leve hele livet".
Målet er at vi skal kunne gjøre nettopp det.
Leve hele livet.
Ikke halve.
Og ikke halvveis heller.

Det svikter for ofte med de grunnleggende tingene i tjenestene til eldre.
Det svikter med mat og måltider,
med aktivitet og fellesskap,
med helsehjelp
med sammenhengen i tjenestene.
Det gjør det tyngre å mestre livet for mange eldre.

Den nye reformen for eldre handler om alle disse tingene.
Målet er at eldre skal få brukt ressursene sine og dekket behovene sine i de ulike fasene av alderdommen.
Målet er et mer aldersvennlig samfunn.
Målet er at kommuner lærer av hverandre og inspirerer hverandre.
For det foregår mye bra ute i kommunene!

Musikken og dansen følger oss gjennom hele livet. 
Vi snurrer til musikken så fort vi kan med det lille barnet som hikster og hyler av fryd.
Vi snurrer til musikken så sakte vi kan med bestemor som er veldig glad i å danse, men litt redd for å brekke lårhalsen.

Det sies at livet ikke er noen dans på roser.
Men noen ganger er det faktisk det også.

Tenk på første gang du danset med ham du var så forelsket i.
Da hjertet ditt banket så hardt at du var sikker på at han kunne kjenne det gjennom den blomstrete blusen.

Tenk på brudevalsen med henne som sa ja.
Da du løftet henne så høyt i været at brudesløret skjulte begge, og dere kunne kysse uten at noen så det.    

Dansen og musikken gir oss minner vi kan bruke som styrkedråper når livet ikke lenger er noen dans på roser.
Hvilken dans og hvilken musikk vi liker, henger ikke nødvendigvis sammen med hvor gamle vi er.
Jeg har en ung politisk rådgiver som elsker pardans.
Selv strever jeg veldig med å la meg føre på dansegolvet – så jeg foretrekker å danse disco på egen hånd.

Dans er bra for både kroppen og toppen.
Derfor er det så viktig at vi ikke slutter å danse når vi kommer opp i årene!

Livet tar ikke slutt selv om arbeidslivet gjør det.
Men det forandrer seg. 
Vi får mer tid til bøkene, blomsterbedene og barnebarna.

Men vi mister noe også.
Vi mister identiteten som arbeidstakere og fagpersoner.
Vi mister møteplassen som arbeidsplassen er.

Mange av oss vil oppleve å miste ham eller henne vi deler livet med.
Slutten på et langt samliv og et langt arbeidsliv fører ikke bare til sorg og savn.

Det fører også til ensomhet og dårligere helse – både fysisk og psykisk.
Derfor er aktivitet og fellesskap for eldre så viktig.
Derfor er dette et satsingsområde i den nye reformen for eldre.
Mennesker trenger mennesker.
Å gjøre noe sammen med andre gjør noe med deg.
Det forebygger en rekke helseplager.
Både fysiske og psykiske. 
I mange kommuner har de sett dette.
Vi kjenner til en rekke eksempler på gode møteplasser for eldre og godt samarbeid med frivillige om forskjellige aktiviteter.
Jeg håper enda flere ser at dette er en viktig og riktig investering i eldres trivsel og helse.

Seniordans er et eksempel på aktiviteter vi vil ha mer av!
Jeg har lest i Avisa Nordland at kommunelegen i Steigen sier han uten problemer kan plukke ut hvilke eldre som går på Seniordans.
Fordi de er i bedre form enn andre pasienter og kommer sjeldnere til legekontoret.
Jeg har lest i Fjordabladet at seniordans får folk til å se yngre ut. Seniordanser Astrid Henden sier det slik til avisa:
"Jeg har sett folk som har sittet i møte hele dagen, og når de kommer ut på kvelden og danser, så ser de plutselig 10 år yngre ut."
Jeg ser jo nå at kommunelegen og seniordanseren faktisk har helt rett.
For jeg har sjelden snakket til en yngre og sprekere forsamling enn dere.   

Så kjære venner.
Når vi snakker om helse,
bør vi snakke om mer enn store operasjoner og små infeksjoner.
Om mer enn hvite tabletter og røde dosetter.

Når vi snakker om helse,
bør vi også snakke om samba og rumba,
om disco for en og tango for to,
om å danse i stua på sokkelesten og svinge seg på den fine festen.

Kjære seniordansere.
Skal vi leve hele livet – må vi kunne danse hele livet.
Tusen takk for at dere gjør det mulig!