Historisk arkiv

Statsrådens tale under dåpsseremonien for forskningsskipet Kronprins Haakon

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljøministerens tale i forbindelse med dåpsseremonien av forskningsfartøyet Kronprins Haakon i Tromsø 17. november 2018.

FF Kronprins Haakon
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) taler under dåpseremonien for forskningsskipet Kronprins Haakon. Foto: Martin Lerberg Fossum

• Deres kongelige høyheter, fylkesmann, ordfører, kolleger, ærede gjester

• Og ikke minst – prinsesse Ingrid Alexandra som har døpt Kronprins Haakon, i is som seg hør og bør.

• Prinsessen blir dermed en del av den stolte historien om norske polarskuter.

• Historien omfatter Gjøa fra 1872, Fram fra 1892, Maud fra 1917 og nå Kronprins Haakon i 2018.

• Norge er en havnasjon, en fiskerinasjon og en polarnasjon. Det siste handler ikke minst om polarforskning. En av de mest spektakulære forskningsferdene i verdenshistorien er Fridtjof Nansens Fram-ferd mot Nordpolen i 1893-96.

• Fram frøs inn i isen og drev i tre år. Nansen gjorde flere banebrytende undersøkelser.

FF Kronprins Haakon
Forskningsskipet Kronprins Haakon ble døpt i en offisiell seremoni i Tromsø 17. november 2018. Foto: Martin Lerberg Fossum

• I dag vil dette bli en helt annen ferd. Klimaendringene har ført til drastisk redusert isdekke. Om 50 år vil det kanskje ikke være is igjen.

• I likhet med Fram er Kronprins Haakon spesialbygd for operasjoner i isfylte farvann.

• Vår tids Fram skal bidra til å skaffe mer kunnskap om miljøtilstanden i havet.

• Havet er et karbonlager som tar opp CO2, det er ferdselsåre, det er leveområdet til et mangfold av fisk, planter og andre arter som vi trenger til mat og dyrefor. Havet har betydning for klodens matforsyning, økologiske balanse og klima.

• Men havet er også truet av klimaendringer, forsuring, forurensning og forsøpling.

• Havet er ikke lenger "det siste sunne i en syk verden" som Alexander Kielland skriver i Garman og Worse.

• Det ser vi ikke minst i polområdene: temperaturen stiger raskere ved polene enn noe annet sted på kloden. Isen smelter, både i havet og på land. Plast og miljøgifter fraktes dit med havstrømmer og luftstrømmer

• Det fikk jeg selv se da jeg var på Svalbard tidligere i sommer. Jeg besøkte fjorder som var islagt bare for få år siden. Fjorder der det nå ikke var observert ringsel, som er den viktigste føden for isbjørn.


• Hva som skjer med isen i Arktis får vi stadig påminnelser om, sist i nyhetene i forrige uke, da NRK kunne melde om rekordlav isutbredelse i vår del av Arktis.

• På Svalbard var det også store mengder plastsøppel på de øde strendene.

• Vi liker å tro at i hvert fall Antarktis er så langt unna at kontinentet er beskyttet mot det meste. Men ny undersøkelse – (utført av Universitetet i Hull og British Antarctic Survey) - viser at det er mye mer mikroplastpartikler også der enn vi har trodd.

• Det som skjer med isen i havet og på land i polområdene har globale konsekvenser. Når det blir mindre sjøis, påvirker det klima og værmønstre også i områder lengre sør.

• Hva som skjer med innlandsisen i Antarktis og på Grønland avgjør hvor raskt havet vil stige. Dermed påvirker det skjebnen til folk som bor i lavtliggende kystområder mange steder i verden.

• Behovet for kunnskap om Arktis og Antarktis er derfor større enn noen gang.

• Norge har polarforskere i verdensklasse og vi er en av de fremste polarforskningsnasjonene i verden.

• Med dette skipet vil vi styrke norsk polarforsking og gjøre en forskjell internasjonalt.

• Så er det jo noe spesielt med polarområdene ut over det rent faglige og som gjør dem like lokkende i dag som for Nansen og hans mannskap for mere enn 100 år siden. Jeg har selv erfart det, og vil få avslutte med noen ord fra Nansen som jeg synes beskriver dette godt:

« Underlig - alltid vemod ved avskjed.
Nå er det som en likevel ikke kan rive seg løs
fra denne trøstesløse forlattheten med is,
breer, kulde og slit»