Regjeringen støtter debatt om atomvåpenpolitikk

Regjeringen hindrer debatt om norsk atomvåpenpolitikk, hevder Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marianne Marthinsen og Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Westhrin i Aftenposten 9. juni.

Påstanden er urimelig og beviselig feil.

Det er ikke slik at regjeringen kun støtter sivilsamfunnsaktører som står for en viss politisk linje. Utenriksdepartementet finansierer informasjonsarbeid og debattaktivitet for en stor mengde sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge, med flere titalls millioner kroner totalt. Disse kan selvfølgelig være uenige i regjeringens politikk i ulike saker.

Kunnskapsformidling

Under søknadsordningen for nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen mottok fire organisasjoner samlet 5,35 millioner kroner i støtte i 2020. Dette inkluderte blant annet både Leger mot atomvåpen og Ican Norge, som begge vil motta støtte også i år. Begge arbeider som kjent for å forby atomvåpen.

Det er også galt at det finnes «føringer om å redusere tiltak knyttet til offentlig debatt og politisk påvirkning når det gjelder forbudstraktaten». Tvert imot har UDs støtteordning på dette feltet nettopp kunnskapsformidling som formål.

Regjeringen støtter dessuten oppbyggingen av et tungt forskningsmiljø rundt kjernevåpen og internasjonal sikkerhet ved Oslo Nuclear Project på Universitetet i Oslo. Prosjektets forskere bidrar til både nasjonal og internasjonal debatt om kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.

Levende debatt

Regjeringen har gjennom de siste fire årene støttet organisasjoner som arbeider for et forbud mot kjernevåpen, med over 26 millioner kroner. Norsk Folkehjelp har i perioden 2018–2020 mottatt 3,7 millioner kroner til utgivelsen av «Nuclear Weapons Ban Monitor». Dette kan knapt kalles å hindre offentlig debatt.

En levende debatt om bredden av sikkerhetspolitiske spørsmål, inkludert kjernevåpen, er en styrke i utformingen og utøvelsen av norsk sikkerhetspolitikk.

Det betyr imidlertid ikke at tidligere statlig støtte er en garanti også for fremtidig støtte. Det betyr heller ikke at søknader om støtte ikke må prioriteres opp mot hverandre og vurderes mot tilskuddsordningenes kriterier. Noe slikt ville ikke være forsvarlig forvaltning av offentlige midler.