Andersen bløffer om forbrukslån

– Finansdepartementet vil stille krav til at beløpsfeltet på fakturaen alltid skal vise samlet utestående beløp, slik at kunden må ta et aktivt valg om han eller hun vil utsette betalingen. Forslaget har vært ute på høring og vil bli forskriftsfestet så snart som mulig, skriver finansminister Siv Jensen (FrP).

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) skriver i Trønder-Avisa den 27. februar om forbrukslån. Først vil jeg understreke at Andersen tar opp et viktig tema. Forbrukslån utgjør en liten, men sterkt økende, del av nordmenns samlede gjeld. Konsekvensene av å ta opp forbrukslån som man ikke klarer å betale tilbake, kan være alvorlige for de det gjelder.

Det er imidlertid fortsatt slik at muligheten til å bruke kredittkort og å ta opp forbrukslån gir økt økonomisk fleksibilitet for mange. H/FrP-regjeringen ønsker derfor ikke å forby forbrukslån. Samtidig er det et behov for enkelte innstramminger. Regjeringen arbeider nå med flere tiltak som kan bidra til at færre som ikke kan betjene forbrukslån, tar opp slike lån. Tiltakene inkluderer etablering av et gjeldsregister, nye regler om fakturering av kredittkortgjeld og strengere krav til markedsføring av forbrukslån.

Forslag om rentetak på forbrukslån har vært oppe en rekke ganger, blant annet ved representantforslag fra SV som nå er til behandling i Stortinget, som Andersen skriver. Direkte prisregulering på forbrukslån er et svært inngripende tiltak. Lavere pris kan også føre til større etterspørsel. Det vil si at jo enklere det er å ta opp usikrede lån, desto flere vil ønske å ta opp slike lån. En av utfordringene nå er at det er skapt for stor etterspørsel etter forbrukslån, ikke for liten. En større studie utført på oppdrag fra EU-kommisjonen i 2010 kunne heller ikke dokumentere færre gjeldsproblemer i land med rentetak, eller at forbrukerne får lavere renter. Effektene av rentetak på forbrukslån er dermed usikre, og regjeringen vil først og fremst vurdere andre virkemidler.

Et gjeldsregister over usikrede lån vil bidra til at bankene får bedre oversikt og dermed gjøre bedre kredittvurderinger. Det vil gjøre det lettere å forhindre at noen kunder tar opp for store og for mange forbrukslån.

Andersen hevder videre at H/FrP-regjeringens eneste konkrete forslag er gjeldsregister, alt annet er vage idéer. Det er ikke riktig.

Finansdepartementet vil stille krav til at beløpsfeltet på fakturaen alltid skal vise samlet utestående beløp, slik at kunden må ta et aktivt valg om han eller hun vil utsette betalingen. Forslaget har vært ute på høring og vil bli forskriftsfestet så snart som mulig.

Regjeringen jobber for at markedsføring av forbrukslån skal skje på en ryddig måte. Aktuelle problemstillinger er markedsføring med fokus på hurtig og tilgengelig kreditt, bruk av konkurranser, direkte markedsføring ved hjelp av adressert reklame, telefonsalg, dørsalg eller standssalg, og forbud mot bruk av vervekampanjer. Justisdepartementet tar sikte på å gjennomføre en høring om markedsføring av kreditt i løpet av våren. Vi arbeider med andre ord med utfordringene knyttet til forbrukslån fra flere vinkler. Gode tiltak tar imidlertid tid å få på plass. Det håper jeg at også Karin Andersen vet.