Regjeringens EU-strategi: Styrking av deltakelse i EU-programmene

Takk for invitasjonen.

Det er bred støtte i det norske folk og på Stortinget for at Norge skal være en del av samspillet i Europa, gjennom EØS, Schengen og andre avtaler vi har inngått med EU. Vi samarbeider med EU og EUs medlemsland fordi vi deler et felles verdigrunnlag og fordi vi trenger felles løsninger på felles utfordringer. Vi samarbeider fordi det er i vår nasjonale interesse.

Regjeringens EU-strategi er konsentrert om fem hovedprioriteringer:

1. Økt konkurransekraft og verdiskaping
2. Bedre kvalitet i forskning og utdanning
3. En ambisiøs klima- og energipolitikk
4. Økt trygghet og sikkerhet
5. En helhetlig migrasjonspolitikk

Bjørn Haugstad har presentert Norges deltakelse i EUs programmer og potensialet for bilateralt samarbeid på kunnskapsfeltet innenfor denne rammen. Vi kan konstatere at EUs programmer har stor relevans for alle deler av Regjeringens EU-strategi.

Økt konkurransekraft og verdiskaping er i sentrum for EUs store satsinger innenfor rammen av Europa 2020, der Horisont 2020 og de øvrige programmene i EU skal inngå i et stadig tettere samspill. For oss i Norge er det avgjørende at bedrifter, investorer og arbeidstakere kan støtte seg på felles spilleregler, slik at de får forutsigbarhet på alle europeiske markeder. Når norsk næringsliv skal konkurrere innenfor EØS-området er det imidlertid ikke nok med like spilleregler. Vi må også være konkurransedyktige. Sterk innovasjonskraft, med evne til å utvikle nye produkter og bedre produksjonsmåter, er i så måte avgjørende. Forskning og innovasjon, som er hva EUs programmer dreier seg om, står i sentrum for vår oppmerksomhet.

Norsk arbeidskraft kan aldri bli billigst, så derfor er kunnskap vårt viktigste konkurransefortrinn. Sam-arbeid på tvers av landegrensene bidrar til økt kvalitet i norsk utdanning og forskning, og til økt verdiskaping og konkurranseevne i norsk næringsliv. Norsk næringsliv, vår offentlige sektor og norske forskningsmiljøer er gjennom Horisont 2020 oppfordret til å samarbeide tettere for å møte en rekke utfordringer vi står overfor. Vår evne til å gjøre bruk av EUs programmer vil være avgjørende for å utvikle kvaliteten i vår forskning og innovasjon.

Må ta initiativ
EØS-samarbeidet åpner opp muligheter for tett samarbeid med de beste forsknings- og innovasjonsmiljøene i Europa og i resten av verden. Ved å gjøre oss relevante for samarbeid med de mest fremragende aktørene i verden vil vi sikre vår egen innovasjonskraft. Et slikt samarbeid kommer imidlertid ikke av seg selv. Vi må ta initiativ og engasjere oss sterkt – noe Bjørn Haugstads presentasjon tydelig viste. Men når vi først har gjort den innsatsen som her kreves, viser all erfaring at de resultatene vi oppnår er vel verdt innsatsen. De norske miljøene som har våget å satse og satt inn de ressursene som har vært nødvendige, har helt klart fått mersmak.

De øvrige tre hovedprioriteringene i regjeringens EU-strategi - klima- og energipolitikken, sikkerhetspolitikken, og migrasjonspolitikken – er også sterkt avhengig av kunnskapsgrunnlaget og det europeiske samarbeidet for å lykkes. Ingen av disse prioriteringene kan håndteres uten et aktivt samarbeid med EU.

EU-programmenes nye syvårs-periode fra 2014 oppfordrer til et mer intensivt samspill mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøene, også i Norge. Vår suksess i bruken av EUs programmer de neste syv år vil bli bestemt av hvor godt vi får til et slikt samarbeid. Utover det sterke og klare engasjementet som Kunnskapsdepartementet har og som Haugstad har gjort rede for, engasjerer statsråd Helgesen og Utenriksdepartementet seg på flere måter.

Vi er opptatt av at norske regioner skal styrke sitt engasjement i EUs programmer. Dette gjør vi ikke fordi det er om å gjøre å være mest mulig involvert i det EU gjør. Vi gjør det fordi vi har erfart at vår egen politikk og vår egen innovasjonskraft blir sterkere av det å bli utfordret gjennom kontakten med de beste miljøene på de områdene vi ønsker å engasjere oss. Da jeg nylig møtte regionale og kommunale representanter i Europapolitisk Forum, fortalte flere meg nettopp det: Utfordringene norske kommuner står overfor, som aldrende befolkning og stadig høyere krav til offentlig tjenesteyting, deler de med kommuner også i resten av Europa. Horisont 2020 og andre programmer gir dem muligheten til å lære av andre.  

Møte med regionene
For å styrke regionenes politiske og administrative engasjement i EUs programmer, må vi ha god dialog med de regionale lederne i landet, både på politisk og administrativt nivå. I samarbeid med Forskningsrådet og KS har vi møtt næringssjefene i alle landets fylker og vi skal møte alle fylkesordførerne i neste uke. Senere vil vi også møte fylkesrådmennene. Sammen med dem gjennomgår vi aktuelle hovedspørsmål knyttet til de mulighetene som ligger i disse programmene. Ettersom offentlig sektor forventes å spille en vesentlig større rolle i Horisont 2020 enn i de forrige rammeprogrammene anser vi dialogen med regionale og lokale myndigheter for å være av stor betydning.

Sammen med Forskningsrådet forbereder vi nå i tillegg møter med alle landets syv regionale forskningsfond. Der skal vi skaffe oss innsikt i de ulike fondenes strategier og utfordringer, slik at vi blir godt kjent med de regionale særtrekkene og de mulighetene disse særtrekkene åpner for. Disse møtene gjennomføres i samråd med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Et viktig formål med møtene med de regionale forskningsfondene er å identifisere potensialet for samarbeid mellom departementene, Forskningsrådet og fondene for også gjennom denne prosessen å oppnå økt regional deltakelse i EU-programmene.

Norge har gjennom EØS-midlene forskningsprogram i syv land (Polen, Estland, Latvia, Ungarn, Romania, Hellas og Tsjekkia) med en samlet tildeling på 130 millioner euro eller rundt 1,1 milliard kroner i inneværende programperiode. Det er i hovedsak obligatorisk med norske partnere i hvert prosjekt.

Vi kunne nettopp lese at forskningsprogrammet i Tsjekkia fikk 389 felles søknader, hvorav 19 ble utvalgt. De forskningsprosjektene skal blant annet omhandle Huntingtons sykdom, CCS og innovasjon i helse og omsorg.

Støtte til Grønn innovasjon
Forskningsprogrammet i Polen er et av de største bilaterale forskningsprogrammene i Europa med rundt 500 millioner kroner alene. Det er mange gode søknader til programmene og lav suksessrate, slik det er i rammeprogrammet. Men søknadsskjemaene er enklere og prosessen ofte mer ukomplisert, noe de norske partnerne har uttrykt. Forskningsrådet deltar i gjennomføringen av programmene og melder om synergier med blant annet EUs forskningsprogrammer, ved at partnerskap fra EØS-midlene tas videre til nye partnerskap innenfor blant annet Horisont2020. Dette har vi sett eksempler på i Polen.

I tillegg er EU-kommisjonen velvillig innstilt fordi forskningsprogrammene under EØS-midlene er i land som til dels sliter med å delta i rammeprogrammet. Forskningsmidlene under EØS-midlene bidrar sånn sett som en læringsarena og hjelper til å mobilisere deltakelse overfor EUs forskningsprogram. Midlene gir oss «goodwill» i forhold til EU og bidrar til dialog og møteplasser innenfor forskning. Dette må vi må benytte oss av.

Vi finansierer også programmer for Grønn innovasjon i åtte mottakerland gjennom EØS-midlene. Støtten er på rundt 1,2 milliarder kroner. Innovasjon Norge er programoperatør eller programpartner i landene. Denne satsingen på næringssamarbeid har gitt synergier i form av mer interesse fra norsk næringsliv blant annet overfor Romania og Bulgaria. Innovasjon Norge har på mange måter revitalisert sitt næringsnettverk i disse landene igjennom EØS-midlene. De har i denne prosessen brukt blant annet Enterprise Europe nettverket aktivt, ikke minst i Polen, der det i vår var nettverksmøter i seks byer med til sammen over 1400 deltakere. Det bør sees videre på om erfaringene og nettverkene fra arbeidet med Grønn Innovasjon under EØS-midlene kan brukes konstruktivt i forhold til deltakelse under innovasjonsøylen i Horisont2020.

Vi har også utdannings- og stipendsamarbeid med elleve land gjennom EØS-midlene. SIU deltar i gjennomføringen av programmene og rapporterer om positive synergier  til arbeidet med utdanningsprogrammene i EU.

EØS-midlene er et unikt verktøy som er med på å skape tettere samarbeid og dialog om forskning, innovasjon og utdanning med mottakerlandene og EU. Denne plattformen bør også utnyttes til å styrke norsk deltakelse i EUs programmer og en nærmere dialog med EUs institusjoner slik Regjeringen er opptatt av.

Utenriksstasjonene i Europa er sentrale for å identifisere partnere som kan være aktuelle for samarbeid innenfor både EØS-midlene - der det er aktuelt - og EUs programmer. Våre ambassadører ønsker å være døråpnere for tettere partnerskap på alle områder, også innen forskning. Det skal ambassadør Svedman snakke mer om senere i dag. I den forbindelse er det verdt å nevne at Regjeringen i vår la frem en splitter ny strategi for det bilaterale samarbeidet med Tyskland, som et av de viktigste landene i vår Europapolitikk.

Det er viktig for meg å få sagt at uteapparatet jobber for hele det offisielle Norge.

Våre beste forskere er klar over at de står på kjempers skuldre. De har som ambisjon å se litt lenger for hver nye studie, hver nye publiserte artikkel. Slik flytter vi horisonten, generasjon for generasjon. Det kan vi hverken gjøre alene, eller som et rent nasjonalt prosjekt. Vi trenger felles løsninger på felles, europeiske problemer. Derfor deltar vi i Horisont 2020 og andre sentrale europeiske programmer. Det er et viktig lagarbeid. Både Utenriksdepartementet og uteapparatet ønsker å delta i det arbeidet.