Deltas Fagarena om oppgavedeling i sykehus

Innlegg av statssekretær Anne Grethe Erlandsen

Tusen takk for at jeg er invitert hit! Og takk for muligheten til å gi innspill til Delta sitt arbeid med oppgavedeling på bakgrunn av mine innfallsvinkler. Dette er et viktig tema, fordi det er svært aktuelt. Hvorfor?

Det er naturlig for meg å ta utgangpunkt i at jeg kommer fra Sykehuset Østfold som snart får for nytt sykehusbygg, med nye måter å organisere på og nye roller for medarbeiderne. Sykehuset Østfold har også vektlagt pasient- og brukererfaringene i planleggingen. Derfor er bakteppet mitt omkring temaet oppgavedeling ny pasientrolle, med mer involvering av pasient og pårørende er en viktig forutsetning.

Servicemedarbeidere i Østfold løser oppgaver som forsyning, lagerhold, vask av senger, - oppgaver for å avlaste pleiepersonalet. Matfaglige oppgaver i det nye sykehuset skal ivaretas av eget personale som har ansvaret for pasientenes buffeer. Spørsmålene er også: Skal laben ikke lenger skal ta blodprøver, det er mye tid som går vekk til å bevege seg omkring i huset. Skal farmasøytene og apoteket lenger inn i medikamentkjeden?
Kan nytt, moderne utstyr håndteres annerledes, av andre grupper? Skal velferdsteknologi være en like naturlig del av sykehuset, slik som det er i ferd med å bli mange steder i kommunene? Slik tenkes det i Østfold.

Vi vet at temaet oppgavedeling skaper debatt, det jager også opp diskusjonene omkring profesjonsgrenser. Diskusjon er bra!

 

Nasjonal helse- og sykehusplan
Vi skal utarbeide en nasjonal helse- og sykehusplan slik at Stortinget skal diskutere nasjonal sykehuspolitikk, ikke bare ad hoc saker. Dette planarbeidet er en av mine oppgaver i politisk ledelse. Planen skal gjøre oss i stand til å planlegge en helsetjeneste med kapasitet og kompetanse til å møte framtidens behov. Vi trenger en samlet plan som gjør at vi nasjonalt har oversikt over om sykehusene er forberedt på å møte fremtidens behov. I dag har vi fire planer, en for hvert RHF. Vi må ha oversikt over utfordringene når det gjelder aktivitet og kapasitet, kvalitet og pasientsikkerhet, personell og kompetanse, – og bærekraftig økonomi som grunnlag for investeringer. Sykehusene er endret, med kortere liggetid, færre senger og mye større omfang av poliklinisk- og dagbehandling.

Har vi nok helsepersonell? Helsepersonell spesialiserer seg i stor grad, passer spesialiseringen til dagens pasientbilde med den multisyke gamle, og pasienter som mestrer livene sine med sykdommer som før hadde vært dødelige? Får vi helsearbeiderne med den kompetansen vi trenger for framtiden? Har helsearbeiderne god nok basiskunnskap?

 

Hvorfor er oppgavedeling viktig?
Altså: Tilstrekkelig antall og god sammensetning av helsepersonellet er avgjørende for å sikre at vi får god kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgstjenestene. Det er også helt sentralt for å sikre fremtidig bærekraft i sykehusene. Og flere i hele stillinger er ikke tema i her i dag, men det er selvsagt viktig.

Mange land står i dag overfor en situasjon med mangel på helse­personell. I Norge viser framskrivninger at situasjonen stort sett vil være stabil i enda noen år. Men vi vil antagelig få store utfordringer på sikt, og da spesielt når det gjelder helsefagarbeidere og sykepleiere.

Vi vet at mange allerede i dag opplever rekrutteringsutfordringer innen enkelte fagområder.

Samtidig er ikke dette et bare et spørsmål om å ha nok helsepersonell. Det handler om å ha den rette kompetansen og hvordan vi kan bruke denne best mulig.

Og det handler om hvordan vi kan organisere oss på en ”gjerrig” måte slik at helsepersonell rekker lengre, til de oppgaver vi trenger å løse. Dette handler om ledelse. Og her må organisasjonene medvirke.

Temaet oppgavedeling er todelt:
For det første handler det om at helsepersonellet må ha den kompetanse som vi trenger i framtiden.
På den andre siden så har helsepersonell kompetanse som ikke blir utnyttet.

For å møte utfordringene med fremtidig mangel på helsepersonell og samtidig sikre kvalitet i tjenestene, må vi se på tiltak for å utnytte kompetansen til de som arbeider i sektoren på en bedre måte. Vi må være smartere, finne nye løsninger.

Selv om vi har relativt god tilgang på de fleste helsepersonellgrupper, vil en endret opp­gavedeling med bedre utnyttelse av kompetanse kunne bidra til mer hensiktmessig utnyttelse av personellressurser, bedre kvalitet og frigjøring av tid til mer spesialiserte oppgaver. Det handler om å bruke ressursene i sykehusene på en bedre måte og dette skal komme pasientene til gode. Dette kan også bidra til å avhjelpe på den forventede framtidige mangelen på helsefagarbeidere og sykepleiere. Og erfaringene er, at det som kan være rutineoppgaver for noen, er nye, spennende og utviklende oppgaver for andre

 

Hva vet vi? Hva foregår om dette i Norge?
Helsedirektoratet har foretatt en kartlegging av erfaringer med endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre nordiske land. Kartleggingen viser at det foregår oppgavedeling ved mange sykehus, som oftest på poliklinikker.

Det er iverksatt flere forsøk som synes å ha bli godt mottatt. For eksempel har sykepleiere selvstendige konsultasjoner ved mange revmatologiske poliklinikker. En studie fra St. Olavs hospital viser at pasientene ved disse poliklinikkene opplever at de blir effektivt og trygt ivaretatt av sykepleiere, de er tilfredse med behandlingen.

På patologiavdelinger er det enkelte steder opprettet stillinger for patologiassistenter som utfører oppgaver som tidligere var forbeholdt leger. På mandag fortalte NITO-TV i Østfold oss at bioingeniørene kan avlaste patologene, men at det tar 2-3 år før de er kompetente til å arbeide på egen hånd.

Kartleggingen viser at det er flere årsaker til at sykehusene endrer oppgavedelingen. Ønsket om mer effektiv pasientbehandling, herunder reduksjon av ventetider og fjerning av flaskehalser, er den viktigste årsaken.

Endring er ofte et resultat av kapasitetsproblemer, eksempelvis som konsekvens av sviktende rekruttering av visse personellgrupper eller økt etterspørsel etter enkelte behandlinger.

Kartleggingen viser at erfaringene med oppgavedeling i norske sykehus er positive:

  • Helsepersonell blir avlastet og får frigitt tid til viktige oppgaver.
  • Oppgavedeling fører til bedre arbeidsflyt, noe som fører til raskere pasientbehandling.
  • Kvaliteten opprettholdes eller forbedres, og i flere tilfeller blir det rapportert om økt pasienttilfredshet.
  • Helsepersonell som får nye oppgaver melder om økt motivasjon, teamfølelse og jobbtilfredshet.

Portører på Lovisenberg har vært gjennom et eget kompetanseprogram og har fått nye oppgaver i forbindelse med utskriving. I etterkant har det blitt rapportert at portørtjenesten fikk en bedre forståelse av hvor viktige de er for sykehusets drift og at de i større grad så nytten av eget arbeid.

Oppgavedeling kan gjøre at ansatte opplever at de kommer bedre til nytte og får utnyttet kompetansen sin. De trives bedre. Og da gjør de antagelig en bedre jobb!

 

Ikke bare mellom helsepersonell
Oppgavedeling foregår ikke bare mellom helsepersonellgrupper. Det ligger store muligheter i å la ikke-helsefaglige personellgrupper overta oppgaver som tidligere ble gjort av helsepersonell.

Jeg sa tidligere at vi må være gjerrige på bruken av helsepersonell, slik at de kan bruke mer tid på det de er best til: kontakt med pasienter. Det er lenge siden teknologien gjorde sitt inntog på sykehusene. Ny teknologi fører i mange tilfeller med seg nye oppgaver og behov for ny og spesialisert kompetanse. Ofte er det ikke-helsefaglig personell som har denne kompetansen eller er best egnet til å løse de nye oppgavene. Vi har sett en økning i antallet IKT-personell og ingeniører i sykehusene, og denne vil fortsette også for flere grupper.

Ny og moderne bildediagnostikk og strålebehandling har medført behov for fysikere.

Regjeringen har fullt trykk på IKT-arbeidet i sykehusene. Vi skal fremme et nytt lovforslag for Stortinget i vår. Dette skal sikre at nødvendige pasientopplysninger kan følge pasienten gjennom behandlingsforløpet. En pasient, én journal. Dette vil også gi pasienten bedre oversikt selv.

Og jeg skulle ønske at de store mengdene med papir som blir scannet hver eneste dag , inn i journalene kunne blitt avløst av heldekkende IKT-systemer. Helsesekretærene har opplevd store endringer etter at lydfiler erstattet diktafonbånd, og talegjennkjenning brukes flere steder.

 

Oppgavedeling er utbredt i andre land
Det finnes mye internasjonal erfaring med bruk av helsepersonell i nye eller endrede roller. I flere land i Europa og Nord-Amerika foregår det store endringer i rolle- og ansvarsfordelingen mellom helseprofesjoner. Vi trenger ikke dra lenger enn til våre naboland for å finne eksempler på oppgavedeling i sykehusene.

Profesjonsgrenser blir gjort mindre skarpe og myndigheter forsøker å motvirke strenge regelverk for hvilke personellgrupper som skal gjøre hva. Samtidig er visse minimumskrav nødvendig for å sikre pasientsikkerhet og kvalitet.

 

Kan være utfordrende med oppgavedeling
Endringer i oppgavedeling kan møte motstand fra og skape spenninger mellom berørte profesjonsgrupper. Disse retter seg først og fremst mot endringer i oppgavefordeling som innebærer at ”egne” oppgaver overføres til grupper på lavere nivå. Profesjonsgrupper som opplever å bli tildelt nye oppgaver er derimot oftest positive til slike endringer.

Også innføringen av servicemedarbeider ved Sykehuset i Østfold har vært omdiskutert. Blant annet fordi resultatene av omleggingen må tas ut i bedre effektivitet. Det er jo poenget!

I Norge har det tidligere vært gjort forsøk med endret oppgavedeling. Enkelte av disse har møtt så stor motstand at de ikke har latt seg realisere. Det har imidlertid med årene blitt en mer åpen holdning til endret oppgavedeling i helse- og omsorgssektoren, men jeg synes ikke at dette går veldig fort…  

 

Videre arbeid med oppgavedeling
Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å organisere et forsvarlig tilbud av helsetjenester. Det er arbeidsgiver som må sørge for at personell­sammensetningen er mest mulig hensiktsmessig, og kan ivareta kravene til faglig forsvarlighet og god oppgaveløsning. 

Grensene for helsepersonellets yrkesutøvelse er i Norge regulert av helse­personellovens krav til faglig forsvarlighet. Det som er avgjørende for hvilke oppgaver helsepersonellet kan utføre, er ikke bare er avhengig av hvilken profesjon man tilhører, men heller hvilke kvalifikasjoner som personellet har tilegnet seg.

Når man skal endre oppgavedelingen lokalt må dette være på bakgrunn av dialog mellom de forskjellige profesjonsgruppene. Helsedirektoratets kartlegging har også vist at det er større sannsynlighet for å lykkes om man klarer å skape lokal enighet om behovet for å gjøre endringer. Behovet for god forankring hos ledelsen og helsemyndighetene blir også trukket fram som forutsetninger for å lykkes. Dette er også erfaringen fra Danmark, som har mye erfaring med oppgavedeling, og har forankret dette arbeidet hos sentrale myndigheter.

Det er positivt at så mye skjer lokalt. Det er de som er nær pasienten – både helsepersonellet som sørger for den daglige driften og lederne – som har de beste forutsetningene til å finne ut hvordan man kan bruke kompetansen til det tilgjengelige personellet på best mulig måte på sitt sykehus.

 

Nasjonale grep
Selv om det meste foregår lokalt kan det være nødvendig å støtte opp om utviklingen med oppgavedeling gjennom noen nasjonale grep.

Dette gjelder særlig på områder der bedre oppgavefordeling vil kunne ha stor betydning ved å redusere flaskehalser og bedre kapasitet og kvalitet, men hvor det til nå har vist seg vanskelig å få til endring.

Departementet har derfor startet et arbeid for å utrede potensialet for bedre oppgavedeling mellom personellgrupper i sykehusene. Basert på innspill fra de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet har vi valgt å fokusere på enkelte områder hvor vi tror at endret oppgavedeling kan bidra til å redusere flaskehalser og gi mer effektive pasientforløp:

  • Bemanning på operasjonsstuer
  • Utvidede arbeidsoppgaver for radiografer, for eksempel ultralyd og bildetyding
  • Utvidelse av patologassistentfunksjonen for å avlaste patologer
  • Bruk av annet helsepersonell enn leger til gastroskopi/koloskopi

Helsedirektoratet vil bli gitt i oppdrag å etablere og lede fire arbeidsgrupper. Det skal være en arbeidsgruppe for hvert av de fire spesifikke områdene. Arbeidsgruppene skal ha representativ deltakelse, som skal utarbeide opplegg for iverksetting av pilotprosjekter. Pilotprosjektene skal bidra til å gi gode svar på hvilken effekt oppgavedeling har, og det skal derfor legges til rette for forskning og evaluering. For eksempel kan det gjennomføres sammenlignende effektstudier av behandling gitt ved enheter/sykehus med og uten igangsatte forsøk med oppgavedeling.

I Oppdragsdokumentet for 2014 har departementet gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomføre oppgavedelingstiltak. Sykehusene kan dermed fortsette pågående arbeid på området, herunder bruk av helsesekretærer og annet merkantilt personell i nye og endrede roller.  

 

Avslutning
Den viktigste forutsetningen for å lykkes i arbeidet med oppgavedeling er dialog med de involverte partene. Derfor er det fint å være her på Deltas Fagarena.

Regjeringen har slått fast at vi skal skape pasientenes helsetjeneste, der pasienter og brukere er mye sterkere involvert. Det betyr at ”ingen beslutninger om meg, uten meg”, også gjelder for dette arbeidet. Det betyr at forutsigbarhet og kontinuitet som er viktige verdier for pasientene, skal gjenfinnes i pasientsikkerhet og kvalitet som forutsetning for alt vi gjør.

For fagfolk kommer dette til å bety en mer fleksibel framtid, der løsningene blant andre er oppgave- og arbeidsdeling, mer tverrfaglighet, men også nytt utstyr, nye teknologi, ny organisering, helt nye yrkesgrupper og ny pasientrolle er viktige elementer.

Både jeg og dere i Delta, som alle andre organisasjoner, kommer til å bli utfordret av dette arbeidet. Jeg er sikker på at vi er enige om at løsningene må etableres i fellesskap, der synspunkter for brynet seg, og løsningene kanskje ikke blir akkurat slik man tenkte i starten av arbeidet. Det er en utfordring for oss alle, endringer gjør av og til vondt.

 

Lykke til med videre arbeid!