Deltok på høring om EUs nye forbrukerprogram

Europaparlamentet og Europakommisjonen arrangerte nylig en åpen høring om EUs nye forbrukerstrategi for 2014-2020. I tillegg til representanter fra ulike fagmiljøer i Norge, deltok Forbrukerrådets fagdirektør for digitale tjenester, Thomas Nortvedt, med et innlegg om Norges erfaringer på feltet.

Kommisjonen har allerede lagt fram forslaget til det finansielle programmet for forbrukerpolitikken 2014-2020. I april vil den legge fram forslaget til strategi for 2014-2020,  "European Consumer Agenda".

Gjennom det indre marked har bedrifter muligheter til å selge sine varer og tjenester til den europeiske befolkningen på tvers av landegrensene. For å sikre forbrukernes rettigheter knyttet til e-handel er det behov for et  felles regelverk. I dag finnes det kun nasjonalt lovverk på dette området.

Kommissær for helse og forbrukerspørsmål, John Dalli, startet den åpne høringen 9. februar med å påpeke viktigheten av en felles ramme for det indre marked; ikke bare for å styrke forbrukernes rettigheter, men også for å øke kunnskapen om hva de har krav på når de handler på nett. Gjennom dette vil de kunne handle smartere, mer bærekraftig og inkluderende, samt bidra til økonomisk vekst i det indre markedet.


Delte norske erfaringer

 Thomas Nortvedt er positiv til det nye forbrukerprogrammet.

– Forbrukerrådet har sett nødvendigheten av å være til stede der hvor reguleringene tar form, og vi har posisjonert oss over flere år her i Brussel. Når det gjelder forbrukerettigheter ved kjøp og salg, har Norge kommet langt i forhold til resten av Europa, og jeg mener at vi har et godt forbrukerlovverk. EU ønsker ofte innspill om vår erfaring, sier fagdirektør Thomas Nortvedt.

Under høringen i Europaparlamentet sist torsdag trakk han særlig frem den noe stemoderlige behandlingen digitale tjenester hittil har fått. Nortvedt gjorde også rede for nye utfordringer som følge av ny teknologi. Han trakk videre frem konkrete saker Forbrukerrådet jobber med, eksempelvis sletting av innhold på nettet og endring av funksjonalitet  muliggjort av at mer og mer av forbrukerelektronikk finnes på nettet.

Nortvedt trakk også frem en endring av synet på forbrukeren til å være en mer aktiv markedsaktør i forhold til å være en passiv kontraktspart. At dagens forbrukere blir stadig mer direkte påvirket av reguleringer på områder som opphavsrett, personvern og telekom er også med på å komplisere bildet.

Bedre informasjon
Europakommisjonen legger vekt på å videreføre det arbeidet som ligger i det inneværende forbrukerprogrammet for 2007–2013. De viktigste elementene er:

  • Styrke arbeidet med produktsikkerhet via effektiv markedsovervåking
  • Forbedre informasjon, utdanning og kunnskap om forbrukernes rettigheter
  • Konsolidere arbeidet med regelverket for forbrukernes rettigheter, herunder systemer for  løsning av tvister i og utenfor rettssystemet
  • Styrke håndhevelsen av regelverket på tvers av grensene.

Norske aktører har deltatt aktivt under det inneværende forbrukerprogrammet 2007 – 2013. Norske fagmiljøer som Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Statens instiutt for forbruksforskning(SIFO) har jobbet tett opp mot EUs arbeid rundt dette programmet.

Det nye forbrukerprogrammet er også med på å knytte organisasjonen ForbrukerEuropa til de europeiske forbrukersentrene (ECC-nettverket).

- Forbrukerprogrammet er relativt lite – sammenlignet med andre EU-programmer som forskning og entreprenørskap, og på forbrukersiden har vi fryktet for at programmet vil bli lagt inn under andre EU-programmer, sier Nortvedt.

I første omgang har man lyktes med å bevare statusen som eget program, men det vil være opp til Rådet og Europaparlamentet å fatte et endelig vedtak om dette. En videreføring av norsk deltakelse i det nye programmet vil kreve behandling i Stortinget.

Nortvedt oppforder andre norske aktører til å jobbe opp mot Brussel og de europeiske institusjonene. Norske aktører regnes som stabile og nyttige partnere i utformingen av EUs programpolitikk, avslutter Nortvedt.