Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på interpellasjon om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i Europa

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på interpellasjon fra Knut Arild Hareide (KrF) om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i Europa.

Stortinget, 28. mai 2019, sak

Interpellasjon fra Knut Arild Hareide (KrF):
Etter at de kommunistiske regimene i Øst- og Sentral-Europa ble tvunget til å gi fra seg makten fra slutten av 1980-årene, vokste troen på at demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene ville styrkes i denne delen av Europa. Denne optimismen er de siste årene avløst av bekymring over at land som Russland, Hviterussland, Aserbajdsjan og Tyrkia, men også EU-land som Ungarn og Polen, beveger seg i feil retning. Det er urovekkende når bl.a. rettsvesen og massemedier blir kontrollert av og underlagt regjeringen.

Hva er Norges viktigste virkemidler når det gjelder å arbeide mot autoritære styreformer og beskytte rettsstatens prinsipper, vil regjeringen bruke EØS-midlene enda mer målrettet til å fremme demokrati og et sterkt sivilsamfunn, hvordan kan Norge bidra til å styrke Europarådet og OSSE og spille på lag med EU i denne sammenhengen, og hva er status for regjeringens arbeid med å etablere menneskerettighetssanksjoner?

 

Sjekkes mot fremføringen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (hovedinnlegget):

President,

Representanten Hareide tar opp et viktig tema. Utviklingen i Europa gir grunn til bekymring. I enkelte land er opposisjonens kår blitt så vanskelige at vi i realiteten kan snakke om en dreining bort fra det representative demokratiet mot noe som minner om tidligere tiders ettpartistater. Vi registrerer også at ledere med autoritære trekk har fått økt selvtillit.

Heldigvis ser vi også motkrefter. Resultatet av helgens europaparlamentsvalg viser et sammensatt bilde i de landene representanten nevner. I Ungarn bekreftet det styrende partiet sin dominerende stilling. Det er foruroligende. I flere land, som for eksempel i Romania, fikk opposisjonen økt oppslutning. Det er et viktig korrektiv fra velgernes side.

Et tema som har gått igjen i disse landene de siste årene er et økende press på rettsstaten. Dette er en utvikling vi har all grunn til å være bekymret for. Rettsstaten utgjør ryggraden i det demokratiske systemet. Når ryggraden forvitrer, kan hele strukturen falle sammen. Uten et uavhengig rettsvesen, blir minoritetenes rettssikkerhet særlig utsatt.

De som ikke rammes direkte ser gjerne ikke de langsiktige konsekvensene av at lovlig valgte regjeringer styrker sin egen posisjon på bekostning av rettsstatlige prinsipper og rettssikkerhet.

Utviklingen er ikke bare alvorlig for befolkningen i de aktuelle landene, men den kan også få alvorlige konsekvenser for Norge og for det europeiske samarbeidet Norge er en del av. Et trygt Europa er et Europa som bygger ned skillelinjer som gir opphav til konflikt og ustabilitet.

Utviklingen i Polen, Ungarn og Romania gir grunn til bekymring, og EU har startet en debatt om unionen bør ha mer effektive virkemidler for å sikre respekt for EUs verdigrunnlag og rettsstatsprinsipper. I sitt utkast til nytt langtidsbudsjett har Kommisjonen lagt inn forslag om en mekanisme som knytter overholdelse av rettsstatsprinsipper til overføringer fra EUs budsjett, med begrunnelse i at EUs midler må sikres i tilstrekkelig grad. I tillegg har Tyskland og Belgia nylig lagt frem et forslag om en «peer review»-ordning, hvor medlemslandene gjennom Rådet overvåker utviklingen for demokrati og rettsstat i alle EUs medlemsland. Norge støtter EUs arbeid for å fremme respekt for grunnleggende rettigheter, rettsstat og demokrati, og vi følger EUs prosesser mot Polen og Ungarn tett. Vi har gjentatte ganger oppfordret landene til å samarbeide med EUs institusjoner, og vi merket oss at Polen i desember 2018 valgte å endre loven om høyesterett etter pålegg fra EU-domstolen.

President,

Regionale aktører som Europarådet og OSSE sitter på relevante verktøy landene kan trekke på. Veneziakommisjonens rådgivende uttalelser er et godt eksempel. EUs ulike verktøy, først og fremst Artikkel 7 om brudd på grunnleggende verdier, er også en mulighet EU benytter, men den har sine begrensninger. Utfordringen for alle er at de forutsetter reell vilje til etterlevelse hos landets egne ledere.

Aktuelle virkemidler for Norge er tilstedeværelse og dialog, målrettet støtte til aktører i det sivile samfunn, uavhengige medier, og til justisreform i tråd med grunnleggende rettsstatlige prinsipper. FNs periodiske landhøringer, UPR, har vist seg å være et effektivt utgangspunkt for dialog med myndigheter. Det er viktig at vi kommuniserer hvorfor det er i landenes egen interesse å verne om demokrati, rettsstat og respekt for menneskerettigheter.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i 15 europeiske land. Midlene bidrar blant annet til å styrke det sivile samfunn og justissektoren i mottakerlandene, i tråd med prinsippene om rettsstat, demokrati og godt styresett.

Interpellanten spør om regjeringen vil bruke EØS-midlene enda mer målrettet til å fremme demokrati og et sterkere sivilsamfunn. Hovedprofilen for EØS-midlene for inneværende periode (2014-2021) er fastlagt i avtale mellom giverlandene og EU, etterfulgt av landvise forhandlinger med mottakerlandene. Det er inngått avtaler med 14 av de 15 mottakerlandene. Midlene til justissektoren og justisreform er betydelig styrket i forhold til tidligere perioder. Videre er avsetning av midler til fondet for sivilt samfunn økt og krav om uavhengig forvaltning av fondet skjerpet i forhold til forrige periode. Dette for å søke å bidra til et sterkere sivilt samfunn, som er en viktig del av ethvert velfungerende demokrati.

Vi forhandler fortsatt med Ungarn, hvor det først og fremst gjenstår å komme til enighet om forvaltningen av fondet for sivilt samfunn. Giverlandene Norge, Island og Liechtenstein står samlet om vår posisjon i forhandlingene. Vår tilnærming støttes også av Kommisjonen og sentrale EU-land.

Vi håper fortsatt at det er mulig å bli enige, men vi er helt klare på at vi må finne løsninger på alle utestående spørsmål samlet, herunder for sivilt samfunn, for at det skal kunne bli en avtale med Ungarn. EØS-midler til Ungarn vil ikke bli utbetalt før det er en avtale på plass.

For å bistå mottakerlandene i utviklingen og gjennomføringen av avtalte satsingsområder, har man gjennom EØS-midlene også etablert samarbeid med norske fagetater, slik som Domstolsadministrasjonen og internasjonale organisasjoner som Europarådet og EUs byrå for fundamentale rettigheter. Dette samarbeidet bidrar også til ytterligere å styrke fokus på internasjonale standarder, demokrati og rettsstat.

President,

Europarådets kjerneverdier – menneskerettigheter, demokrati og rettsstat – er viktigere enn noen gang. Norge er en sterk støttespiller for organisasjonen. Ikke minst støtter vi opp om Den europeiske menneskerettsdomstolen, både finansielt og på andre måter. Vi vil også fortsette å slutte opp om organisasjonens overvåkingsmekanismer og menneskerettighetskommissærens behov for større tilgang til såkalte «gråsoner» i enkelte medlemsland. Norge ønsker å bevare Europarådet som en pan-europeisk organisasjon som inkluderer alle Europas 830 millioner innbyggere og gir dem tilgang til Menneskerettsdomstolen.

OSSEs praktiske arbeid i felt er også viktig. Vi har økt vårt engasjement gjennom personell og prosjektfinansiering til OSSEs virksomhet i våre nærområder sør og øst i Europa. Vi støtter også OSSEs omfattende valgobservasjoner. I tillegg bidrar vi til OSSEs viktige innsats for likestilling, mediefrihet, sikkerhetssektor­reform og forebygging av voldelig ekstremisme.

Situasjonen når det gjelder menneskerettigheter og rettsstatens stilling i Tyrkia er fortsatt bekymringsfull. Dette har regjeringen gitt uttrykk for gjentatte ganger i bilaterale samtaler, og gjennom Europarådet og andre egnete kanaler.  Regjeringen har styrket støtten til sivilt samfunn i Tyrkia i takt med den forverrede situasjonen etter kuppforsøket i 2016. Tiltak for ytringsfrihet har høyest prioritet.

Fra mange hold uttrykkes uro over autoritære utviklingstrekk og en vanskeligere menneskerettighetssituasjon i Russland. Jeg deler bekymringen over denne utviklingen.

Dette gjelder både vilkårene for sivilt samfunn generelt, men også konkrete saker som forfølgelsen av LHBTI-personer og det utilbørlige presset mot menneskerettighetsforkjempere i Tsjetsjenia. Norge var ett av 16 land som aktiverte den såkalte Moskva-mekanismen i OSSE. Dette innebar blant annet en ekspertgranskning av rapporterte menneskerettighetsbrudd i Tsjetsjenia.

President,

Når det gjelder arbeidet med å etablere menneskerettighetssanksjoner, er Norge nå i dialog med nærstående land angående den pågående prosessen i EU, hvor ulike problemstillinger tilknyttet etableringen av et slikt sanksjonsregime diskuteres. Utenriksdepartementet vurderer hvordan Norge best mulig kan bidra inn i disse diskusjonene.  Utenriksdepartementet er også i gang med å revidere dagens hjemmelslover for internasjonale sanksjoner og restriktive tiltak, slik at et eventuelt sanksjonsregime mot personer for grove menneskerettighetsbrudd skal kunne gjennomføres i norsk rett. 

Til toppen