Historisk arkiv

Den beste løsningen i krisetider

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Statsminister Erna Solberg må ikke få så vide fullmakter at folkestyret settes på sidelinjen,» mener Gunnar Stavrum i Nettavisen 19. mars om regjeringens forslag om en fullmaktslov

Men loven er ingen blankofullmakt til regjeringen. Det er en fullmakt fra Stortinget til å raskt å sette i gang fornuftige og nødvendige tiltak i en begrenset periode.

Onsdag fremmet regjeringen en ny og midlertidig lov som vil gi regjeringen fullmakt til å fastsette forskrifter utover det som i dag følger av lovgivningen. Fullmakten er begrenset til det som er nødvendig og forsvarlig for å sikre at samfunnet fungerer og at enkeltmennesker og næringsliv ikke påføres uventede tap. Loven skal sørge for at folk og bedrifter kan gjøre det de kan når vi står midt oppi en ekstraordinær og uoversiktlig hverdag.

At lovforslaget blir møtt med skepsis og bekymring forstår jeg godt. Det er sunne og demokratiske reflekser. Men det er ikke uvanlig at lover gir regjeringen fullmakter til å fastsette forskrifter, i enkelte tilfeller også til å fravike loven. Det som er uvanlig her, er at loven dekker alle sektorer.

Det dukker hele tiden opp nye problemstillinger som følge av krisen - og det haster med å finne gode løsninger. Mange av de reglene vi vanligvis forholder oss til, klarer vi ikke nå å følge. Det kan være alt fra tidsfrister på NAV-søknader og møteregler for generalforsamlinger - til å sørge for at vi har domstoler, barnevern og en velferd som vil fortsette å fungere.

Det er viktig å presisere at Stortinget også deler denne vurderingen. Lovforslaget har blitt til i samarbeid med partiene på Stortinget, som er enige i at spesielle omstendigheter krever spesielle tiltak.

Vi har sørget for at Stortinget har siste ord:

En tredel av Stortinget kan stoppe ethvert vedtak regjeringen kommer med

Loven vil automatisk bli opphevet etter seks måneder

Loven kan selvsagt ikke bryte verken Grunnloven eller menneskerettighetene.

Forskriftene må være nødvendige, og tiltakene må ikke være uforholdsmessige.

Denne saken skal debatteres åpent i Stortinget på lørdag, og jeg er glad for at vi har et flertall med oss for å få loven på plass.