Historisk arkiv

Den nasjonale konferansen om bedriftenes samfunnsansvar

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Innlegg av Miljøvernminister Helen Bjørnøy, 25. november 2005.

Den nasjonale konferansen om bedriftenes samfunnsansvar

Innlegg av Miljøvernminister Helen Bjørnøy, 25. november 2005.

Kjære alle sammen,

Først vil jeg si at det er en stor glede å være her på den nasjonale konferansen om bedriftenes samfunnsansvar. Jeg vil takke BI, NHO og Birkebeinerlauget for dette spennende arrangementet.

Vi lever i en globalisert verden hvor vi står sammen om store miljø- og fattigdomsutfordringer. Det er Regjeringens mål at Norge skal være en pådriver i internasjonalt miljøvernarbeid. Vi skal være ledende i kampen for økt rettferdighet og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Vi skal gjøre vårt for at FNs bredt anlagte tusenårsmål om fattigdomsbekjempelse oppnås i et tiårsperspektiv.

Til dette trengs et nettverk av samfunnsbeviste aktører. Utfordringene kan ikke overlates til nasjonalstater og myndigheter alene. Vi trenger også et levende og årvåkent sivilsamfunn. Vi trenger kunnskap og forskning. Ikke minst trenger vi et næringsliv som ikke bare skaper verdier for sine eiere og ansatte – men også for storsamfunnet som helhet.

Økonomiske aktører har heldigvis aldri operert i et verdimessig vakuum. NHOs nye bok ”Sunn vekst” påpeker at ”når verdiene forandrer seg, forandrer også bedriftene seg. På grunn av offentlighetens interesse for miljøspørsmål, global rettferdighet og etisk atferd, må bedriftene gi seg i kast med disse spørsmålene”. Dette sier en del om hvor viktig det er at samfunnet har et aktivt fokus på verdier.

Mange norske bedrifter har lenge vært seg sitt samfunnsansvar bevisst, selv før CSR ble en ”verdi i seg selv”. OSO Hotwater fikk årets hederspris ”glassbjørnen” for sitt miljøfokus innenfor produktutvikling og ledelse gjennom hele 30 år. Likevel tror jeg at vi for tiden er vitne til en grunnleggende endring av forholdet mellom bedrift og samfunn. ”Bedriftenes samfunnsansvar” er gått fra å være noe spesielt til å være noe som normalt forventes av ansvarlige økonomiske aktører.

Vi har etter hvert fått mange gode og offensive eksempler til etterfølgelse. Vi har Telenors arbeid med samfunnsansvar og etikk. Vi har Norsk Hydro, som var den første bedriften som ga ut en miljørapport, og som er en viktig aktør i arbeidet med å fremme nye fornybare energikilder. Vi har IKEA, som jobber aktivt med sine 1500 underleverandører i omkring 55 land for å få dem til å overholde rundt 90 krav basert på FN, ILO-konvensjoner og andre erklæringer om miljø og sosiale forhold.

Det er ikke bare de store som viser vei når det gjelder samfunnsansvar. En undersøkelse i 2003 fant at norske små og mellomstore bedrifter var blant de beste i hele Europa på dette området. Den norske reiselivsbedriften ”Basecamp Masai Mara” i Kenya, vant nettopp en prestisjetung pris for ansvarlig turisme på en av verdens største reiselivsmesser. Det er spesielt viktig at norske virksomheter – slik som ”Basecamp Masai Mara” – tar et aktivt miljø- og samfunnssansvar når de opererer i sårbare samfunn i utviklingsland.

--

Stor eller liten, hjemme eller ute, har alle bedrifter en innvirkning på samfunnet som de opererer i. De påvirker både økonomi, sosiale forhold og miljøet. I dag vil jeg fokusere mest på miljødimensjonen - som også henger uløselig sammen med mulighetene til å sikre økonomisk utvikling og sosial velferd.

I år fikk vi en ny FN-rapport om tilstanden i verdens økosystemer. Denne legger nettopp vekt på det viktige koblingene mellom mennesker og miljø. Den viser også at verdens økosystemer har endret seg raskere og mer ekstremt over de siste 50 årene enn i noen annen periode før.

Vi har forurenset atmosfæren med klimagasser. Vi har tært på grunnvannsreserver og lagt press på skoger og naturlandskap. Vi har forurenset havområder og latt arter spre seg til regioner der de ikke hører hjemme.

Dette viser at ”jorda trenger hjelp”. Vi må produsere på en mer miljøeffektiv måte og endre vårt miljøbelastende forbruksmønster. Vi må sikre en bærekraftig forvaltning av naturressursene og det biologiske mangfoldet. Vi må redusere utslipp av klimagasser og stanse spredingen av miljøgifter til jord, luft og vann. Vi må sikre velferd for en økende befolkning med mindre bruk av ressurser, mindre utslipp av klimagasser og færre miljø- og helseskadelige kjemikalier.

Alt dette må vi gjøre sammen. Miljøpolitikken - og bedriftenes samfunnsansvar på miljøområdet – blir til i et samspill mellom myndigheter, næringsliv, forskning, frivillige organisasjoner og forbrukere - nasjonalt og internasjonalt. Dette samspillet og denne bredden er noe vi må bygge videre på for å møte de sammensatte miljøutfordringene som vi står overfor.

Myndighetenes rammebetingelser er helt sentralt. En offensiv miljøpolitikk er det viktigste redskapet vi har for å stimulere til miljøtiltak og vri utviklingen i retning av miljøvennlig teknologi og produkter. Vi må kombinere reguleringer, økonomiske virkemidler og frivillige tiltak for å nå miljømålene på en god måte.

Miljø må inn i sektorene. På klimaområdet vil blant annet videreutvikling av kvotesystemet fra 2008 til 2012 være sentralt. I tillegg vil det bli gjennomført en rekke andre tiltak. Jeg har blant annet tatt initiativ til en ”klimavasking” av norsk lovverk for avdekke hvorvidt lover og administrative ordninger som utvikles på andre områder enn klima kan virke negativt inn på klimamålene. Vi vil sikre et høyt beskyttelsesnivå mot helse- og miljøfarlige kjemikalier, og arbeider for et nytt og ambisiøst regelverk for kjemikalier. I tillegg arbeider vi med å utrede et mulig forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter som vi omgir oss med i det daglige.

Vi må sikre at internasjonale rammebetingelser spiller på vårt lag. Regjeringen går inn for å styrke internasjonale og globale miljøavtaler. På klimakonferansen som starter i Montreal neste uke, vil en av de viktigste utfordringene være å få enighet om en prosess som kan lede frem til forpliktelser om et mer ambisiøst og globalt klimaregime etter 2012. Vi må også tenke sektorovergripende internasjonalt, blant annet ved å fremme handelsavtaler som tar hensyn til miljø og jobbe mer målrettet med miljørettet bistand.

Vi må også tenke i retning av konkrete løsninger. Regjeringens visjon er at Norge skal ha en internasjonal lederrolle i utvikling og bruk av miljøteknologi. For å få dette til er også viktig med et bredt initiativ og engasjement, markedsdrevne og frivillige tiltak. En bevisst satsing på miljøteknologi kan skape nye forretningsmuligheter - også på det internasjonale markedet. Her er det mange gode eksempler. Tomra har markert seg i forhold til returløsninger. Scanwafer når det gjelder produksjon av komponenter til solcellepaneler. Plastec leverer renseløsninger for drikkevann som er svært viktig i nødhjelps- og bistandssammenheng. Jeg ser det slik at en bevisst og fokusert satsning på miljøteknologi vil utvikle og styrke norsk næringsliv. Jeg vil derfor oppfordre industri og næringsliv til økt fokus på dette området.

Miljøvernmyndighetene har også styrket arbeidet med miljøteknologi. I januar i år ble det etablert et eget prosjekt hos Statens forurensningstilsyn (SFT) som skal bidra til utvikling og økt bruk av miljøvennlig teknologi. En sentral oppgave i prosjektet er å legge til rette for dialog og samarbeid med offentlige, private og frivillige virksomheter. Dere får høre mer om dette i en av parallellsesjonene senere i dag.

Vi må ikke glemme at det offentlige også er en stor forbruker som kan påvirke både marked og miljø. I 2003 kjøpte offentlige virksomheter varer og tjenester for 240 milliarder kroner. Både Norges og EUs regelverk for offentlige anskaffelser legger opp til at det skal tas miljøhensyn. Nå er det opp til hver enkelt virksomhet å omsette dette til handling.

Miljøverndepartementet har opprettet et panel for miljøbevisste offentlige innkjøp, for å få nærmere råd om hvordan det store miljøpotensialet som ligger i offentlige innkjøp kan utløses. Det er også etablert et nytt program for miljøbevisste innkjøp ved GRIP – stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk. Her er formålet å gjøre det enklere å stille konkrete miljøkrav i praksis – det være seg i forhold til bygg, biler, IKT, tekstiler, trykkeri eller papir.

I erklæringen fra Soria Moria legges det blant annet opp til å erstatte dagens riksvegsferger med gassferger. Dette skal skje gjennom et samarbeid mellom næringer og myndigheter, slik at utvikling og produksjon skjer i Norge som et forsknings- og utviklingsprosjekt.

--

Denne regjeringen er også opptatt av å styrke informasjonen og dialogen med alle aktører i utviklingen av bedriftenes samfunnsansvar og i miljøpolitikken. Derfor vil vi opprette en nettportal på området bedriftenes samfunnsansvar. Hensikten er å samle all informasjon fra myndighetene på ett sted og vise til de organisasjoner og institusjoner som har verdifull kompetanse på området. Vi vil særlig legge vekt på å vise hvordan små og mellomstore bedrifter kan ta etiske og miljømessige hensyn i sin virksomhet, blant annet som underleverandører til mange offentlige innkjøpere.

Som mange vet har myndighetene allerede et forum for diskusjon om bedriftenes samfunnsansvar i Utenriksdepartementets dialogorgan, KOMpakt. Det nye nettstedet vil utvikles som et supplement til KOMpakt og ta for seg samfunnsansvarsarbeidet her hjemme i større grad. Det vil gi en samlet oversikt over informasjon om både internasjonale og nasjonale initiativ og retningslinjer for bedrifters samfunnsansvar, samt synliggjøre gode eksempler på hvordan bedriftene utfører sitt samfunnsansvar. Det vil gi informasjon om pågående myndighetsinitiativ som miljøhensyn ved offentlige innkjøp, etiske retningslinjer for petroleumsfondet og anti-korrupsjonsarbeidet. Det vil også bekjentgjøre hva norske myndigheter mener om samfunnsansvar i ulike internasjonale fora som FNs Global Compact, kommisjonen for bærekraftig utvikling og i FNs miljøprogram, UNEP. Samlet sett mener Regjeringen at en nettportal dermed vil gjøre det enklere for bedriftene å orientere seg om regjeringens politikk, forventninger og praksis.

Som jeg har nevnt ser jeg på samspillet mellom alle aktører i samfunnet som svært viktig for å komme på et bærekraftig spor. Her har næringslivet en viktig rolle. Det finnes fortsatt bedrifter som i det lengste håper å unngå miljøkrav, og som kanskje til og med motarbeider dem. I motsatt ende har vi de bedriftene som ikke bare følger myndighetenes krav - men som ser utover disse kravene. Heldigvis ser vi at denne siste offensive tilnærmingen blir vanligere og vanligere.

Miljøledelse er et viktig verktøy for å begrense miljøpåvirkningen fra egen virksomhet. Stadig flere bedrifter innfører internasjonale og offisielle systemer for miljøledelse. Det er i dag ca. 450 ISO-14001 sertifiserte virksomheter i Norge. Dette er bra, men vi ligger fortsatt etter andre land som vi gjerne sammenligner oss med. Jeg utfordrer næringslivet til å bli enda bedre på miljøledelse. Miljøverndepartementet ble selv nettopp godkjent som ISO-14001-bedrift. Gjennom prosjektet ”Grønn Stat” skal alle statlige etater og virksomheter ha innført lignende miljøledelsessystemer innen utgangen av året.

I Norge har vi også en nasjonal ording for små og mellomstore bedrifter - Miljøfyrtårn. Her er det utarbeidet bransjevise krav. I dag er over 800 private og offentlige virksomheter ”miljøfyrtårnsertifiserte”. Jeg vil gjerne gratulere BI som får sitt miljøfyrtårnsertifikat senere i dag.

Norske bedrifter har lang og god erfaring med miljørapportering, blant annet har europeiske miljørapporteringspriser også gått til norske bedrifter. Bedrifter rapporterer i økende grad også om sitt samfunnsansvar. La meg spesielt få gratulerer gårdagens prisvinnere for beste norske rapportering om miljø og samfunnsansvar - Södra Cell Folla AS, Norske Skog ASA og Storebrand ASA.

Jeg vil også oppfordre bedriftene til å ta i bruk offisielle miljømerkeordninger som informerer om produktenes miljøegenskaper. Både den nordiske svanen og EUs miljøblomst har utviklet miljøkriterier for et stort antall produktgrupper. Merkene er en garanti for at produktene holder både høy kvalitet og miljøstandard. Også forbrukere må settes i stand til å foreta miljøbevisste valg.

Sertifisering, rapportering og merking er viktige verktøy som kommuniserer til forbrukere og samfunn. Fremveksten av disse verktøyene er i seg selv signaler om at miljø ikke bare er bedriftens ”business” – det er også samfunnets ”business”. Det er signaler om at miljø- og samfunnshensyn også er blitt et konkurransefortrinn.

Den gamle «myten» om konflikt mellom miljø og lønnsomhet står for fall. Miljøtiltak sparer ikke bare miljøet. Miljøtiltak kan også spare kostnader. Takket være blant annet miljøvennlige innkjøp, reduserte Forsvarsbygg sitt kjemikaliebruk med 46 tonn mens de sparte over 25 millioner kroner på et og et halvt år – en ikke utbetydelig sum. I tillegg kommer nye forretningsmuligheter og markeder som ny miljøvennlig teknologi og produkter kan skape.

Til tross for gode eksempler som dette, har vi fortsatt mange viktige utfordringer å ta fatt på. Tropisk tømmer er et godt eksempel på et område som påkaller en stor grad av både forbrukerbevissthet og samfunnsansvar. Her må spesielt møbelindustri, byggevarekjeder og båtbransjen ta ansvar for at innkjøp og omsetning ikke truer verdens regnskoger. Likevel er det ikke alltid gitt at frivillighet er nok for å sikre resultater. Som varslet i Soria Moria erklæringen, vil regjeringen se nærmere på muligheten for fremtidige reguleringer på dette området.

Næringslivet er dynamisk, heldigvis også når det gjelder miljø- og samfunnsansvar. For å sitere Thorbjørn Berntsen så ”nytter det ikke å ha penger på bok, dersom Golfstrømmen endrer retning”. En positiv næringsutvikling med redusert miljøbelastning er mulig å gjennomføre. Vi skal føre en aktiv og ambisiøs miljøpolitikk. Vi skal samarbeide med bedrifter, mennesker og myndigheter slik at vi bruker alle muligheter til å komme på rett kurs når det gjelder miljø og samfunn.

Jeg ønsker lykke til med konferansen og takker for oppmerksomheten.

Til toppen