Historisk arkiv

Den norske stat dømt av Den europeiske menneskerettsdomstol i saken om KRL-faget

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Den opprinnelige fritaksordningen i KRL-faget er i konflikt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har i møte 29. juni 2007 avsagt dom om fritaksordningen i det norske KRL-faget. EMD fastslår, under dissens 9 – 8, at ordningen med begrenset fritak er i strid med konvensjonen.

Saken ble reist av en gruppe foreldrene som saksøkte staten fordi deres barn ikke fikk fullt fritak fra undervisningen i KRL-faget slik faget var da det ble innført i 1997. Saken er prøvet i alle rettsinstanser i Norge, og Høyesterett ga staten medhold. Foreldrene klaget etter det saken inn for EMD.

Dommen gjelder ordningen slik den var ved innføringen av ny læreplan i 1997 (L-97). Læreplanen for KRL-faget og bestemmelsene om begrenset fritak ble endret i 2001 og 2005. Den siste endringen ble foretatt etter at FNs menneskerettskomité avga uttalelse av 8. november 2004 om at ordningen med begrenset fritak i KRL-faget var i strid med foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse. Endringen innebar at det ble enklere for foreldrene å praktisere den begrensede fritaksretten.

- Vi tar dommen til etterretning, uttaler kunnskapsminister Øystein Djupedal. Vi vil nå studere innholdet i dommen og vurdere om det er behov for nye endringer i faget utover de som ble gjort i 2001 og 2005. For regjeringen er det viktig at skolen gjennom et kunnskapsfag om religioner og livssyn kan bidra til økt toleranse og gjensidig respekt mellom alle elever uansett trosbakgrunn. - Jeg vil også se eventuelle endringer i faget i sammenheng med det pågående arbeidet med formålet med opplæringen.

Intensjonen med et religions- og livssynsfag er at det skal være åpent, bidra til innsikt, respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser samt fremme forståelse og toleranse i religiøse og moralske spørsmål. - Dette er ikke minst viktig i vår tid med mange konflikter med underliggende religiøse begrunnelser. En forutsetning for å lykkes med dette er at elevene så langt som mulig deltar i en samlet undervisning. Derfor må faget ikke være forkynnende, men gi likeverdig kunnskap om de ulike religioner og livssyn, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Til toppen