Den norske EU-tolken

Det er et demokratisk prinsipp i EU at kommunikasjonen mellom landene skal gå så enkelt som mulig, og det har derfor helt fra begynnelsen vært mulig for landenes representanter å benytte seg av sine egne morsmål. Med EUs utvidelse har også tolketjenesten vokst, og med 24 offisielle språk opererer EU nå med 1100 fast ansatte tolker. I tillegg til disse finnes 3000 akkrediterte frilanstolker som benyttes dersom det er behov for ekstra forsterkninger, eller oversettelse til eller fra språkene til EUs samarbeidspartnere. Det er her Rismo kommer inn.

Norsk tolkeklasse i Frankrike

Rismo lærte seg fransk allerede som 13-åring, da hun ble med pappa på flyttelasset til Belgia da han fikk jobb i NATO. Hun valgte å satse videre på språk ved å begynne i en tolkeklasse ved Sorbonne universitetet i Paris i 1984. Den to år lange utdanningen ble opprettet det året i regi av norske myndigheter, som forberedet norsk medlemskap i EU.

– Det var et tøft studium, noe som ble godt illustrert ved hvor mange som droppet ut underveis. Vi var et stort kull som begynte i tolkeklassen, men kun to stykker som fullførte studiet med bestått eksamen. Det gjorde at jeg hadde stående jobbtilbud fra alle EU-institusjonene i 1994, og skulle etter planen ha min første arbeidsdag allerede dagen etter folkeavstemmingen i Norge. Som kjent ville det norske folk det annerledes.

Rismo beholdt EU-akkrediteringen, og begynte heller som frilanstolk. Det gir henne mange varierte arbeidsdager med oppdrag på alt fra Slottet til glattcella på politihuset, og hun reiser fortsatt mye til Brussel og Luxembourg for å delta på møter i de ulike EU-institusjonene. Hun har også deltatt på EU-relaterte møter i andre land, og tolket når EUs kommissærer har besøkt Norge.

Oversettelse til norsk en lite brukt mulighet

29. oktober deltok hun i et European Works Council, en EU-regel som sørger for at Rismo får hyppige oppdrag. Bedrifter med kontorer i flere land må ha konsultasjoner med tillitsvalgte i alle land – og denne gangen stilte Rismo opp for norske tillitsvalgte i et britisk firma.

– EU-tolker som jobber fra svensk og dansk legger ofte til norsk som passivt språk, noe som betyr at de kan oversette fra norsk til et annet språk. Det gjør at behovet for en norsk tolk «bare» oppstår når det er behov for å oversette til norsk. Det skjer ikke så ofte i EU-institusjonene siden Norge ikke er medlemmer i EU, men jeg får ofte oppdrag fra fagbevegelsen. Som EØS-medlemmer blir jo EUs regelverk likevel gjeldende for oss, og vi får ta del i slike råd blant tillitsvalgte, sier Rismo.

– Det er greit å være klar over for både politikere og andre aktører som blir invitert til EU at tolking til norsk er en tjeneste som kan tilbys. Språk er en unødvendig hindring.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker er med i gruppen av nordmenn som har valgt å snakke norsk i EU-sammenheng. Møter i Europaparlamentet simultantolkes, og møter som streames over nett kan derfor vises på alle de 24 offisielle språkene. En stor del av tolketjenesten brukes ellers til dokumentoversettelse, og ved noen anledninger benyttes også konsekutivtolking (tolken oversetter stykkevis).