Historisk arkiv

Svar på spm. 247 fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Jeg viser til brev 9. januar 2014 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen.

«Vil finansministeren vurdere flere alternativer til hvordan økte kapitalkrav til bankene kan gjennomføres?»

Begrunnelse

«For å sikre norske bankers soliditet er det bred enighet om å innføre økte kapitalkrav for bankene. Så er det ting som tyder på at innretningen på hvordan de økte kapitalkravene skal gjennomføres slår ulikt ut for de forskjellige bankene. Dette vil kunne slå ut på konkurransen mellom bankene. Vi ser også at svenskenes valg av modell vil kunne få innvirkning på det norske bankmarkedet. For norsk næringsliv som i svært stor grad finansieres gjennom norske banker er det av stor betydning at vi sikrer mangfoldet av banker.»

Svar:

Stortinget vedtok 10. juni 2013 enstemmig rammeverket og tidsplanen for innføring av nye kapitalkrav for banker mv. Reglene trådte i kraft fra 1. juli 2013, og innebærer en gradvis økning av minstekravene til ren kjernekapital. Nye kapitalkrav basert på internasjonale anbefalinger innføres noe tidligere i Norge enn det som følger av gjennomføringsfristen i EU. Også enkelte andre land, deriblant Sveits og Sverige, har valgt tidligere innføring. Forholdene har ligget godt til rette for dette i Norge. Norske banker er nokså solide fra før, har svært gode resultater, er lønnsomme og oppfyller allerede i dag mange av de nye kravene. Aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe. I gode tider er det lettere for bankene å styrke soliditeten, bl.a. fordi inntjeningen er god.

I Norge har vi en finansmarkedsregulering som dekker hele finanssektoren og regulerer de ulike delene av finansmarkedet på en konsistent og helhetlig måte. Lik risiko skal som hovedregel reguleres likt, uavhengig av hva slags type finansinstitusjon som har risikoen. Når finansinstitusjonene derimot tar ulik risiko, vil kapitalkravene slå ut forskjellig. Gode, konsistente regler bidrar til solide institusjoner, og motvirker at risiko plasseres der den er minst regulert. Like konkurransevilkår bidrar til effektiv konkurranse.

I Norge konkurrerer norske og utenlandske banker om norske lånekunder. Norske banker konkurrerer også med utenlandske banker om innlån i de internasjonale kapitalmarkedene. Soliditet er en viktig faktor når en bank skal hente innlån. Vi legger også vekt på konkurranseforhold ved utformingen av regler for finansnæringen.

Regjeringen arbeider spesielt med å følge opp anbefalingene fra den nordiske arbeidsgruppen med medlemmer fra finansdepartementene i Norden og IMF, som har pekt på at det kan være en fordel med større grad av vertslandsregulering. En større grad av vertslandsregulering vil bidra til likere konkurransevilkår i det enkelte nasjonale marked. Særlig er det viktig at alle nordiske banker som opererer i et nordisk land, oppfyller det nasjonale kravet til motsyklisk kapitalbuffer og bruker risikovekter for beregning av kapitalkrav som er tilpasset risikoen i dette landet. Dette følges nå opp overfor de andre nordiske landene, og vi følger konkurransesituasjonen i markedet nøye.

Med hilsen

Siv Jensen