Spørsmål til behandlingen av Prop 100 S (2015-2016) om overføring av myndighet til EUs finanstilsyn

Jeg viser til brev 23. mai 2016 med følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av Prop. 100 S (2015-2016):

3. På side 14 i Prop 100 S (2015-2016) heter det i avsnitt 2.4.3, Efta-deltakelse i EUs tilsynsmyndigheter, at «representantene [for de nasjonale tilsynsmyndighetene i de tre EØS/ EFTA-statene] får ikke stemmerett i beslutningsorganene». Vi ber om departementets utdypende, faglige vurdering av konsekvensene av at Norge ikke får stemmerett i tilsynsmyndighetenes beslutningsorganer.  

Svar:

EUs finanstilsynsmyndigheter er EU-byråer opprettet med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte, og som utøver sin virksomhet innenfor rettslige skranker fastlagt i traktatverket og i forordningene som etablerer tilsynsmyndighetene. Som redegjort for i Prop. 100 S (2015-2016) kapittel 3 består EU-tilsynsmyndighetenes oppgaver blant annet i å fremme enhetlig og effektiv tilsynspraksis hos de nasjonale tilsynsmyndighetene, å utarbeide utkast til utfyllende regelverk som skal vedtas av Kommisjonen, delta i tilsynskollegier for finansinstitusjoner med grensekryssende virksomhet m.m. På noen avgrensede områder er EUs finanstilsynsmyndigheter gitt myndighet til å fatte vedtak som er bindende overfor nasjonale tilsynsmyndigheter eller markedsaktører i EU-landene.

I motsetning til EUs medlemsstater har EFTA-landene ikke tilsluttet seg overføringen av myndighet til EUs organer. Under EØS-avtalen er det etablert en egen institusjonell struktur for forvaltning av avtalen (EØS-avtalens to-pilarsystem). En konsekvens av dette er at innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen forutsetter et enstemmig vedtak i EØS-komiteen. På områder der EU-landene er undergitt en overnasjonal forvaltningsmyndighet, må utøvelsen av denne myndigheten overfor EFTA-statene tilpasses EØS-avtalens system. Når det gjelder muligheten EUs finanstilsynsmyndigheter har til å fatte vedtak direkte overfor markedsaktører i EU, er det foreslått at denne myndigheten skal utøves av et eget EFTA-organ, EFTAs overvåkingsorgan, for vedtak rettet mot EFTA-landene. Motstykket til at denne kompetanse er flyttet bort fra EU-organet og over i EFTA-pilaren, er at EØS/EFTA-statene er med i prosessen på EU-siden frem til beslutninger tas, men ikke har stemmerett i EU-organene som fatter bindende vedtak. Det har i tillegg vært EUs prinsipielle syn at stemmerett i byråer og tilsyn til land som ikke er EU-medlemsland, ikke er mulig. Under forhandlingene med EU-siden har det derfor vært ansett som utelukket å få stemmerett i EUs finanstilsynsmyndigheter.

For Norges del vil overføringen av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan til å treffe vedtak direkte overfor markedsaktører forutsette Stortingets samtykke etter Grunnloven § 115. Samtykke etter § 115 kan kun gis til overføring av myndighet til en organisasjon Norge er «tilsluttet». 

Fravær av stemmerett i EUs finanstilsynsmyndigheter vil i stor grad være tilsvarende som i andre beslutningsprosesser i EU som også vil vedrøre Norge, herunder vedtakelser av direktiver og forordninger, der Norge ikke har stemmerett i EUs organer. På den annen side, og som nevnt ovenfor, deltar norske myndigheter i de prosessene som leder opp mot beslutningene, og har mulighet for å spille inn sine faglige vurderinger på lik linje med EUs medlemsland. En formell tilknytning for det norske Finanstilsynet i EUs finanstilsynsmyndigheter, der Finanstilsynet med unntak av stemmeretten vil delta fullt ut, vil gi Finanstilsynet mulighet til å øve innflytelse på de faglige vurderingene som gjøres i tilsynsmyndighetene. Finanstilsynet vil herunder være medlem i ulike forberedende organer og undergrupper på like linje med EU-landene, ha talerett i beslutningsorganet og være medlem i tilsynskollegier til finansinstitusjoner med grensekryssende virksomhet med betydning for Norge. Videre vil Finanstilsynet på grunn av den formelle tilknytningen i EUs tilsynsmyndigheter EBA, EIOPA og ESMA, i motsetning til for eksempel Kommisjonen som observatør, også kunne være tilstede under behandlingen av saker som berører enkeltinstitusjoner i EU.

Fravær av stemmerett i EUs finanstilsynsmyndigheter innebærer, som ellers i EØS-samarbeidet, at det norske Finanstilsynet ikke får anledning til å avgi sin stemme når saker kommer opp til votering. Sakene som kommer opp til votering, har imidlertid først vært gjennom grundige faglige vurderinger, der også Finanstilsynets stemme vil være hørt på lik linje med tilsynsmyndighetene i EU-land. Der vedtak i en sak vil være rettet mot Finanstilsynet eller norske markedsaktører, har det imidlertid vært ansett som viktig, og nødvendig, at beslutningen fattes av et organ i EFTA-pilaren. Det forslaget som Stortinget nå behandler, dreier seg om hvordan vi best kan knytte oss til EUs finanstilsynstilsynsmyndigheter under EØS-avtalen, og er etter mitt syn en god løsning også fra et finansfaglig ståsted. 

Med hilsen

Siv Jensen