Historisk arkiv

Svar på spørsmål nr. 2093 fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Om passkrav for å ha bankkonto

Jeg viser til brev 22. august 2018 fra Stortingets president til finansministeren med spørsmål fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken. Jeg viser også til mitt svar i dag på spørsmål nr. 2089 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Karin Andersen.

«Viser til vedlagte brev ang krav om pass som identifikasjon for å ha bankkonto og til den uavklarte saken om å verifisere riktig identitet for noen irakere med lovlig opphold i Norge. Inntil den saken er løst, hvilke papirer skal de berørte kunne identifiere seg med overfor banken nå, slik at de ikke risikerer å miste muligheten til å ha bankkonto, noen som kan medføre tap av arbeid og umuliggjøre situasjonen for de som driver privat næringsvirksomhet?»

Svar:

Gjeldende norsk hvitvaskingslov stiller krav til bankenes identifisering og bekreftelse av identiteten til sine kunder. Formålet er blant annet å sikre sporbarheten ved betalinger og forebygge at kriminelle kan misbruke andres identitet til hvitvasking og terrorfinansiering.

I gjeldende hvitvaskingslov er det stilt krav om bekreftelse av identitet ved bruk av «gyldig legitimasjon». Dette er videreført i ny hvitvaskingslov, som ble sanksjonert 1. juni i år. I hvitvaskingsforskriften § 5 første, annet og fjerde ledd er følgende bestemt om hva som utgjør gyldig legitimasjon:

«Gyldig legitimasjon for fysisk person er original av dokumenter som:

  • er utstedt av offentlig myndighet, eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for dokumentutstedelse og dokumentene har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og
  • inneholder fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer eller D-nummer.

 

For fysiske person som ikke har fått tildelt norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal legitimasjonsdokumenter i tillegg til de kravene som følger av i første ledd inneholde fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap.

(…)

Krav om at fysisk legitimasjon for fysiske personer inneholder navnetrekk gjelder ikke for pass»

I rundskriv 24/2016 har Finanstilsynet uttalt følgende om hva de legger til grunn er gyldig legitimasjon:

«Gyldig legitimasjon for fysiske personer er etter Finanstilsynets oppfatning:

  • Pass (ikke nødpass)
  • Førerkort
  • Bankkort med bilde
  • Nasjonale ID-kort utstedt av et EØS-land (en oversikt over disse fremgår av utlendingsforskriften vedlegg 4)
  • Norsk utlendingspass (blått pass)
  • Norsk reisebevis for flyktninger (grønt pass)
  • bank ID»
  •  
  • For personer som ikke har gyldig legitimasjon, har Finanstilsynet gitt uttrykk for følgende:

«Banker kan gi asylsøkere som ikke har gyldig legitimasjon adgang til å etablere bankkonto og få tilgang til betalingstjenester. Bankene kan utstede bankkort uten bilde.  

Banken skal bekrefte kundens identitet ved å innhente asylsøkerbevis og foreta annen nødvendig kontroll av identiteten, eksempelvis:

  • innhente kopi av utenlandsk identitetskort
  • innhente bekreftelse fra en nærstående, med gyldig legitimasjon, på vedkommendes identitet
  • sjekke med Utlendingsdirektoratet eller Politiets Utlendingsenhet at de har utstedt asylsøkerbeviset»
  • I Prop. 40 L (2017-2018) om ny hvitvaskingslov kommenterte Finansdepartementet forholdet mellom finansavtalelovens regler om tilgang til bankkonto og hvitvaskingsregelverkets krav om å avvise kunder når det ikke er mulig å gjennomføre tilfredsstillende kundetiltak (i dag «kundekontroll»):

«(…)Departementet understreker at det ikke vil være i samsvar med reglene i finansavtaleloven å stille strengere krav til gyldig legitimasjon enn de som fremgår av Finanstilsynets rundskriv når det tilbys en konto med grunnleggende tjenester som beskrevet over. Det kan heller ikke henvises til at gjennomføringen av kundetiltak som oppfyller minstekravene er mer kostnadskrevende eller byrdefulle enn tjenesteyterens ordinære prosedyrer for å inngå kundeforhold. Departementet bemerker for øvrig at reglene om gyldig legitimasjon ikke utelukkende relaterer seg til norsk legitimasjon. Eksempelvis vil også utenlandsk pass eller identitetskort etter omstendighetene kunne utgjøre gyldig legitimasjon. Det vil ikke være i samsvar med hvitvaskingsloven å kreve utelukkende norsk pass som gyldig legitimasjon. Hvitvaskingslovutvalget har gitt uttrykk for det samme i NOU 2016: 27 punkt 5.2.4.3.»

I vedlegget til spørsmålet kan det synes som om det er tilgangen til BankID det stilles krav om pass for å beholde. Bits AS (tidligere Bankenes Standardiseringskontor) fastsetter reglene om BankID, herunder hvem som kan få BankID og bekreftelse av deres identitet.

Med hilsen

Siv Jensen