Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål nr. 464 fra stortingsrepresentant Marit Arnstad

Om bostedsregistrering i Norge

Jeg viser til brev 3. desember 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Marit Arnstad:

«Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

En familie i Lierne i Trøndelag får ikke registrert flytting for sin 16 år gamle sønn fordi han ukependler til skole i Østersund og dermed ikke ansees bosatt i Norge. Det fins ingen videregående skole i Lierne kommune og alle ungdommer i kommunen ukependler derfor fra de starter på videregåendeskole.

Er det myndighetenes oppfatning at familiens sønn må avbryte skolegangen i et år for å bli ansett som bosatt i Norge sammen med sin familie, og mener statsråden at dette er en fornuftig ressursbruk og myndighetsutøvelse overfor familien?

Begrunnelse:
Familien Berglund/Teigen flyttet i august i år fra Sverige til Sørli i Lierne. Eldstesønnen fortsatte sin skolegang ved videregåendeskole i Østersund og ukependler til Sørli. Alle ungdommene i Lierne ukependler fordi det ikke fins noen videregående skole i kommunen. Noen pendler til Grong andre til Steinkjer. Den samme linjen som sønnen går på i Østersund finnes på Steinkjer, men det er lengre fra Sørli til Steinkjer enn til Østersund.

Skatteetaten nekter å akseptere flytting for gutten fordi han ikke har fast bosted i Norge. Å kreve at sønnen skal måtte bo fast i Lierne i 6 måneder betyr i realiteten at han må avbryte skolegangen og blir et år forsinket med videregåendeskole. Skatteetaten krever med andre ord at familien skal ta en ungdom skal ut av skolen og at han skal gå gjøresløs i et halvt år. Det virker som helt uforholdsmessig både sett i relasjon til sønnens sosiale nettverk på skolen og det faktum at alle ungdommer i hans situasjon i Lierne er ukependlere.

Resultatet nå er at resten av familien er bostedsregistrert i Sørli, mens sønnen er registrert på en adresse i Sverige som hans familie ikke lenger bor på. Dette er en rigid og meningsløs fortolkning av regelverket omkring flytting. Her burde alle fakta ført til en fleksibel skjønnsutøvelse.»

Svar:
Hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge, er regulert i lov om folkeregistrering § 4-1 og § 4-2. For å bli registrert som innflyttet og bostedsregistrert i en norsk kommune, må innflytteren som hovedregel godtgjøre at det dreier seg om et sammenhengende opphold i en norsk kommune i minst seks måneder. Er ikke vilkåret om seks måneders sammenhengende opphold oppfylt, vurderer folkeregistermyndigheten subsidiært om det foreligger hensikt om bosetting i Norge. Dette beror på en konkret skjønnsmessig vurdering, der det tas hensyn til momenter som blant annet disposisjonsrett over bolig, lengden av oppholdene i Norge, familietilknytning, sted for næringsinteresser, statsborgerskap mv.

I saken som spørsmålsstiller refererer til foreligger det ikke et sammenhengende opphold i en norsk kommune på minst seks måneders varighet. Det er derfor et spørsmål om vilkåret om hensikt om bosetting i Norge er oppfylt.

Jeg er enig i at det bør være realitetene som avgjør, og at man i tilfeller hvor realitetene er åpenbare bør utøve et nødvendig skjønn innenfor lovens rammer.

Skattedirektoratet har foretatt en ny vurdering av saken, og kommet til at det også for den aktuelle sønnen foreligger bosetting i Norge og Lierne kommune. Han vil bli bostedsregistrert sammen med sin familie fra det tidspunktet skattekontoret mottok en flyttemelding signert fra begge foreldrene.

Med hilsen

Siv Jensen