Historisk arkiv

Svar på spm. 137 fra stortingsrepresentanten Ruth Grung

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Om tollfri grense på 3 000 kroner

Jeg viser til brev av 23. oktober fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentanten Ruth Grung til klima- og miljøministeren:

«Hva er klimaeffekten av tollfrigrensen på 3000 kroner?»

Svar:
Spørsmålet er oversendt meg, som ansvarlig statsråd for avgifter og toll. Jeg forstår spørsmålet slik at det gjelder en vurdering av nye regler for netthandel fra utlandet, som regjeringen foreslår å gjennomføre i 2020. 

Regjeringen foreslår å avvikle 350-kronersgrensen for avgiftsfri handel fra utlandet. Samtidig etableres en forenklet ordning der den utenlandske selgeren eller e-handelsplattformen oppkrever merverdiavgift ved salg til norske forbrukere. Dette legger til rette for at gebyret ved mottak av varer holdes lavt. Ordningen skal gjelde for varer med verdi inntil 3 000 kroner. Den foreslåtte forenklede ordningen tilsvarer i stor grad både det nye vedtatte systemet i EU som skal iverksettes fra 2021, systemet i Australia som allerede er trådt i kraft og systemet i New Zealand som skal tre i kraft i desember.

Av forenklingshensyn foreslås det at alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer, restriksjonsbelagte varer og næringsmidler holdes utenfor den forenklede ordningen. For slike varer skal avgifter og toll oppkreves fra første krone ved grensepassering. Som en ytterligere forenkling foreslås det at fritaket for toll økes fra dagens 350 kroner til 3 000 kroner for sendinger som omfattes av den forenklede ordningen (varer som ikke omfattes av den forenklede ordningen, må deklareres på grensen, og vil bli ilagt ev. toll fra første krone). Disse forenklingsgrepene innebærer at den utenlandske tilbyderen som skal oppkreve merverdiavgift, slipper å måtte forholde seg til et komplisert regelverk for særavgift og toll. Forenklingene anses nødvendig for å få etablert den forenklede ordningen.

Det foreslåtte tollfritaket omfatter som nevnt bare varer hvor merverdiavgift er forhåndsbetalt gjennom den forenklede ordningen. Ettersom næringsmidler ikke omfattes av den foreslåtte forenklede ordningen, berører økt tollfri grense i første rekke klær og enkelte andre tekstiler. Tollsatsen er fra 5,6 til 10,7 pst. av tollverdien, blant annet avhengig av varetype og varens opprinnelsesland. En del klær og tekstiler er allerede fritatt for toll gjennom frihandelsavtaler. Det gjelder blant annet for klær og tekstiler med opprinnelse i EØS-området og rundt 30 andre land eller regioner. I tillegg gir den norske tollpreferanseordningen (GSP) forskjellig grad av toll-lettelser til utviklingsland. Tollregelverket er med andre ord komplisert å forholde seg til. Utenlandske selgere og e-handelsplattformer, som ofte formidler varer fra selgere i mange land som omsettes globalt, kan ikke forventes å kunne forholde seg til tollregelverket i alle land de selger til. For øvrig har Australia tollfrihet i sitt system, og både New Zealand og EU legger opp til tollfrihet i sine respektive forenklede ordninger.

Tollen på klær og tekstiler utgjør i dag en liten del av norske butikkers utsalgspris, bl.a. fordi tollen beregnes på bakgrunn av varens verdi på grensen, eksklusive kostnader som påløper i Norge og norsk selgers fortjeneste. I tillegg er som nevnt tollsatsene på et moderat nivå.

Av Prop.1 LS (2019-2020) Skatter, avgifter og toll 2020, punkt 12.7.3, fremgår at det er grunn til å tro at netthandel av småpakker (dvs. pakker med verdi under 350 kroner) fra utlandet vil bli redusert når denne handelen ilegges merverdiavgift. Samtidig innebærer forslaget enklere deklarering for varer med verdi mellom 350 og 3 000 kroner, noe som kan redusere kostnadene ved innførsel og øke netthandelen av slike varer. Regjeringens forslag er ikke et klimatiltak og forslaget har neppe vesentlige klimaeffekter.

Jeg viser ellers til at regjeringen i budsjettet redegjør blant annet om utslipp og opptak av klimagasser, hvordan Norge kan nå klimamålene og klimaeffekten av fremlagt budsjett, se Klima- og miljødepartement Prop. 1 S (2019-2020).

Regjeringen har oppnevnt et teknisk beregningsutvalg for klima, som blant annet skal se på metoder for å anslå klimaeffekten av budsjettet. Utvalget peker i sin første rapport på at det ikke finnes gode/enhetlige metoder for hvordan land bør beregne utslippseffekten av sine statsbudsjett. Utvalget vil fremover arbeide med å videreutvikle den faglige metodikken for å anslå virkninger på klimagassutslipp av endringer på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside.

 

Med hilsen
Siv Jensen