Svar på spm. 508 fra stortingsrepresentanten Stein Erik Lauvas

Jeg viser til brev av 9. desember fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentanten Stein Erik Lauvas:

«Hvilke grep vil Statsråden gjennomføre for å redusere den rekordstore handelslekkasjen til Sverige slik at vi kan sikre og utvikle arbeidsplassene innen foredlings, handels og servicenæringene i Norge

Begrunnelse:
Verre enn våre verste mareritt, slik siteres Virke direktør Harald Jachwitz på spørsmål om grensehandelen i Nettavisen den 29 november 2019. Og fortsetter med å si at dette må være en brutal vekker for politikerne. Tallene som vises til er ifølge SSB slik at grensehandelen økte i 3 kvartal 2019 med 15.1 prosent mens antall dagsturer over grensen økte med 20.7 prosent i samme tidsrom. Dette betyr at de i løpet av de siste 12 måneder er handlet for om lag 17.6 milliarder kroner, noe som er ny rekord for grensehandelen. Ifølge Virke er nå grensehandelen vokst seks ganger så mye som norsk dagligvarehandel. NHO ber om at det tas grep for å tette igjen handelslekkasjen for å styrke og sikre norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping. Som grensefylke til Sverige har vi i Østfold over tid sett en utvikling som svekker og truer arbeidsplassene i handel, foredlingsindustrien og servicenæringen i Østfold.»

Svar:
Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSBs) kvartalsvise grensehandelsundersøkelse, handlet nordmenn for 17,6 mrd. kroner på dagsturer til utlandet de siste fire kvartalene (4. kvartal 2018 – 3. kvartal 2019). Dette er en økning på 15,1 pst. fra forrige firekvartalsperiode. Undersøkelsen er basert på telefonintervjuer med et representativt utvalg av befolkningen. SSB understreker at en slik intervjuundersøkelse basert på et utvalg har betydelig usikkerhet. Usikkerheten skyldes at SSB kun intervjuer en liten del av befolkningen og at det kan være vanskelig for respondentene å gi gode anslag på forbruksutgiftene på dagsturer til utlandet.

Ut fra hjemlige interesseorganisasjoner kan en få inntrykk av at grensehandel i hovedsak skyldes avgiftsforskjeller. Prisdifferansen mellom Norge og Sverige påvirkes av avgiftsforskjeller, men også av andre forhold som endring i valutakurser og det generelle kostnadsnivået i landene. En stor del av grensehandelen omfatter dessuten varer som i liten grad er berørt av særavgifter, blant annet kjøttvarer og andre tollbelagte matvarer. For slike varer bidrar det høye norske tollvernet til grensehandel. Også faktorer som tilgjengelighet og vareutvalg har betydning for grensehandelen.

Avgiftene på typiske grensehandelsvarer som alkohol og tobakk skal bidra til redusert forbruk av helseskadelige varer. Reduserte avgifter kan føre til økt forbruk, med økte helsemessige- og sosiale kostnader som resultat. Samtidig må avgiftsnivået ikke bli så høyt at negative og utilsiktede virkninger på illegalt forbruk og grensehandel blir for store.

Forøvrig må en huske at grensehandel ikke er udelt negativt. Grensehandel utvider nordmenns valgmuligheter og kan dermed være en fordel for forbrukerne.

Regjeringen fjerner nå den såkalte 350-kronersgrensen for avgiftsfritt kjøp av varer fra utlandet. For næringsmidler, det vil si mat og drikkevarer, restriksjonsbelagte varer og andre varer som ilegges særavgifter, avvikles ordningen fra 1. januar 2020. Varer som sjokolade, godterier og mineralvann kjøpt på nett fra utlandet vil bli avgiftslagt fra første krone. Dette er gode nyheter for norske næringsdrivende.

Det foreligger lite detaljert informasjon om hvilke varer nordmenn kjøper på grensehandel. I Meld. St. 9 (2018-2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett varslet regjeringen derfor at den vil utrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer. Som en oppfølging av dette har Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet inngått to avtaler med SSB om kjøp av statistikk. SSB gjennomfører nå en pilotstudie (en spørreundersøkelse), hvor grensehandelsstatikken skal brytes ned på en rekke varegrupper. Dette skal gi mer detaljert informasjon om grensehandel av kategoriene som blant annet mat, mineralvann, sjokolade og godteri, alkohol, tobakksvarer, elektronikk og klær. SSB skal også lage statistikk om grensekryssende netthandel av varer og tjenester basert på nordmenns bruk av kort over internett i utlandet. Begge prosjektene ferdigstilles i januar 2020.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at det er de samlede rammebetingelsene som har betydning for vekst og arbeidsplasser i Norge. Denne regjeringen har redusert skatter og avgifter med om lag 25,5 mrd. 2020-kroner. 6,8 mrd. 2020-kroner er lettelser i næringsbeskatningen. Det gir både investeringer og arbeidsplasser. Det er god vekst i økonomien, og det skapes arbeidsplasser over hele landet.  

 

Med hilsen
Siv Jensen