Svar på spørsmål nr. 359 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Lyngedal om omfang av private leasingavtaler

Jeg viser til brev 22. november 2019 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal.

Spørsmål

Hvor mye har nordmenn i utestående forpliktelser gjennom private leasingavtaler.

Begrunnelse

Norske husholdningers gjeld utgjør mer enn to ganger disponibel inntekt, og gjelden har de siste årene økt langt mer enn inntektene. Dette gjør nordmenn til verdensmestre i gjeld og er historisk høyt. Da gjeldsregisteret kom på plass sommeren 2019 ble det klart at nordmenn hadde langt mer usikret gjeld enn det vi tidligere har visst, regjeringen anslo våren 2019 at nordmenn hadde 117 mrd. i forbrukslån mens gjeldsregisteret viser at gjelden er på 170 mrd.

En lite omtalt del av nordmenns gjeld er de forpliktelser de pådrar seg gjennom leasing av bil til privat bruk. Omfanget av leasing av privatbil har økt kraftig de senere år, men det kan se ut til at dette ikke framkommer som en del av gjeldsbelastningen i norske husholdninger.

Svar

I tredje kvartal 2019 utgjorde leasing til privatpersoner rundt 20,5 milliarder kroner, ifølge tall fra Finanstilsynet. Tallene er basert på regnskapsdata, noe som gjør at man ikke kan si nøyaktig hvilket formål leasingen brukes til. Finanstilsynet opplyser imidlertid at størsteparten av leasingen til privatpersoner er fra billeasingselskaper.

Omfanget av privatleasing er betydelig større i dag enn for ti år siden, men veksten har variert en del over tid. Nivået på utestående forpliktelser til privatleasing er noe lavere i dag enn i 2017, se figur under.

Privatleasing til norske kunder, utestående forpliktelser i millioner kroner, 2010 – tredje kvartal 2019

Kilde: Finanstilsynet

Privatleasing fanges opp i SSBs statistikk over husholdningenes innenlandske lånegjeld (K2), og inngår i Finansdepartementets tall for husholdningenes samlede gjeld, og i Finanstilsynets og Norges Banks beregning av husholdningenes gjeldsbelastning.

I begrunnelsen til spørsmålet står det at: «[…] regjeringen anslo våren 2019 at nordmenn hadde 117 mrd. i forbrukslån, mens gjeldsregisteret viser at gjelden er på 170 mrd.»  Regjeringens anslag baserer seg på Finanstilsynets kartlegging av et utvalg foretak som tilbyr forbrukslån. Denne viste et utlånsvolum til norske personkunder på om lag 117 mrd. kroner ved utgangen av første kvartal 2019, jf. Finansielt utsyn juni 2019.

Gjeldsinformasjonsforetakene har fra 1. juli 2019 etablert registre med opplysninger om både usikrede forbrukslån og andre typer lån. Lån uten sikkerhet i finansieringsforetak som har kjøpt porteføljer av misligholdte lån, og lån gitt av utenlandske foretak som driver grensekryssende virksomhet i Norge, inngår ikke i Finanstilsynets tall. Dette er tall som er inkludert i gjeldsregistrenes statistikk. I tillegg inneholder gjeldsregistrene lån sikret med tredjepersonspant og pantsikrede billån som er eldre enn fem år. For øvrig vil forbrukslån med flere låntakere bli registrert to ganger i gjeldsregistrene. De totale utlånene i statistikken fra gjeldsregistrene vil derfor være høyere enn tallene Finanstilsynet publiserer.

Med hilsen

Siv Jensen