Skriftlig spørsmål nr. 667 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski

Jeg viser til brev av 10. januar 2020 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski:

«På grunn av en feiltolkning av regelverket har pendlere fra EU har i mange år ikke fått det pendlerfradraget de har krav på. Til tross for varsel om mulig feil tolkning av regelverket allerede i 2010 var det først i 2019 at skatteetaten endret praksisen. I Klassekampen før jul varsles det at skatteyterne som ikke har fått de fradragene de har krav på selv må sende inn en ny skattemelding. Vil finansministeren undersøke hvorfor ikke interne varsler førte fram, og ta initiativ til at de som er rammet blir kontaktet?

Begrunnelse:
I en årrekke har pendlere fra EU blitt avkrevd minimum 3–4 hjemreiser årlig for å få pendlerstatus og dermed pendlerfradrag. Det dreier seg blant annet om arbeidere fra Polen og Litauen. I følge Klassekampen varslet en daværende ligningssjef i 2010 om at det var feil tolkning av regelverket. Først da EU protesterte i fjor, ble praksisen endret. Skatteetaten oppgir til avisen at de ikke oversikt over hvor mange det gjelder, og ber de som er rammet selv endre skattemeldingen eller sende inn en klage for å få de har krav på. Dette vil de opplyse om på sine nettsider og i Skatte-ABC»

Svar:
Skatteetaten vurderer løpende gjeldende regelverk og praksis. I dette arbeidet mottar etaten mange innspill fra skattytere, rådgivere og egne ansatte.

I denne aktuelle saken om vilkårene for pendlerfradrag har Skattedirektoratet informert om at henvendelsen som ble mottatt fra en ansatt i etaten, ble vurdert på vanlig måte. På det aktuelle tidspunktet ble det konkludert med at det ikke var grunnlag for å endre praksis eller omtalen i Skatte-ABC.

I forbindelse med en klage som ESA mottok i 2018, ble problemstillingen om praktiseringen av pendlervilkårene vurdert av Finansdepartementet. Det ble kort tid etter konkludert med at det ikke var noen god grunn til å behandle pendling fra Norge til hjem i utlandet på en annen måte enn pendling fra utlandet til hjem i Norge. Dette medførte at praksis og den tidligere regelverksfortolkningen ble endret umiddelbart. Konklusjonen om endring ble truffet uten at det forelå noe pålegg fra ESA om å endre praksisen. Praksisendringen ble omtalt i Skatte-ABC 2018/2019.

Skattytere som oppfyller vilkårene for pendlerfradrag i tråd med den endrede praksisen fra 2018, kan føre opp fradragene på skattemeldingen. Adgang til å få fradrag for pendlerutgifter for tidligere år følger de alminnelige reglene i skatteforvaltningsloven om adgang til egenretting og klage. Etter de alminnelige reglene er det skattyter selv som må rette skattemeldingen eller eventuelt sende inn klage. Det vil ikke være praktisk gjennomførbart å kontakte hver enkelt skattyter som kunne tenkes å ha hatt fradragsberettigede utgifter til pendling til utlandet. Men jeg vil oppfordre pendlere til å benytte adgangen til å gjøre endringer i skattemeldingen eller til å klage. Skatteetaten vil gi veiledning om disse mulighetene, og etaten arbeider med å oppdatere sine nettsider med informasjon om praksisendringen og hvordan egenretting og klage kan gjennomføres.

Det gjelder en treårsfrist for skattyters retting av skattemeldingen. Dersom denne fristen er utløpt, kan skattyter anmode skattekontoret om å endre skattefastsettelsen innenfor en femårsfrist.

Dersom skattyter tidligere har ført opp fradragene i sin skattemelding, men myndighetene har nektet dette på bakgrunn av den tidligere praksisen, må den skattepliktige klage for å oppnå fradraget for tidligere år.

Med hilsen

Siv Jensen