Spørsmål nr. 597 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ole Andre Myhrvold

Jeg viser til brev 19. desember 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Ole André Myhrvold til skriftlig besvarelse:

«Kan statsråden begrunne hvorfor det er CO₂-avgift for gass som brukes til å tørke sand, mens det ikke er CO₂-avgift for gass i en mineralogisk industriprosess, og vil statsråden ta initiativ til en harmonisering slik at næringslivet slipper å søke om fritak for avgift for en prosess som er svært lik, og byråkrater slipper å bruke dyrebar tid på å vurdere denne typen søknader?

Begrunnelse:
Gass som brukes for å varme opp sand, slik at det oppstår en kjemisk reaksjon (f.eks. ved at den smeltes til glass, eller reagerer kjemisk med andre tilsatsstoffer) er fritatt CO₂-avgift. Det er en «mineralogisk industriprosess».

Gass du bruker for å varme opp den samme sanden for å tørke den, slik at den kan siktes først (i enkelte industriprosesser gjøres dette for å unngå for store partikler inn i prosessen, og fuktig sand lar seg ikke sikte), er IKKE unntatt CO₂-avgift, for det er en «tørkeprosess».

Det faktum at så like prosesser behandles ulikt, og at samfunnet bruker tid på å lage regler og unntak for dette, fremstår svært underlig.»

Svar:
I Prop. 1 LS (2019-2020) Skatter, avgifter og toll 2020 foreslo Regjeringen å oppheve fritaket for CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser. Dette fordi fritaket ikke har noen miljøbegrunnelse.

Forslaget ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. januar 2020. Fra dette tidspunktet behandles dermed gass brukt i ulike industriprosesser likt og de administrative kostnadene ved å håndtere fritaket er fjernet.

Med hilsen

 

Siv Jensen