Svar på spm. 1112 fra stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad

Jeg viser til brev av 29. februar fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad til skriftlig besvarelse:

«Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Er det mulig å beregne hvordan fallet på Oslo Børs endrer formuesulikheten i Norge, målt ved for eksempel Gini?

Begrunnelse:
Debatten om ulikhet og forskjeller i rikdom har de siste årene fått større plass i samfunnet. Det er nærliggende å tro at en av grunnene til økt formuesulikhet de siste årene er at verdens børser, også den norske, jevnt og trutt har vokst siden finanskrisen i 2008-2009. Når aksjer blir mer verdt, øker formuesgrunnlaget til eierne av aksjene.

Hovedindeksen på Oslo Børs falt i uke 9 med 11-12 prosent. I følge kommunikasjonssjef ved Oslo Børs, Geir H. Aase, er dette den verste uken på Oslo Børs siden finanskrisen. Verdiene på selskapene på Oslo Børst ble redusert med om lag 300 mrd. kr. En god del av disse aksjene eies av norske innbyggere. Som i avsnittet over er det nærliggende å tro at eierne av disse aksjene har fått redusert formuen sin tilsvarende.»

Svar:
Mål på formuesfordeling, herunder Gini-koeffisienten for formue, utarbeides på bakgrunn av SSBs inntekts- og formuesstatistikk. Inntekts- og formuesopplysninger fremkommer ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per 31.12. i inntektsåret. Det foreligger ikke datagrunnlag i SSB for å beregne formuesfordelingen på et annet tidspunkt i inntektsåret. Dessuten skiller ikke datagrunnlaget som SSBs skattemodell LOTTE-Skatt bygger på, mellom børsnoterte aksjer og andre verdipapirer. Departementet har derfor ikke anslag på de direkte virkningene på formuesfordelingen av reduserte aksjeverdier som følge av det nevnte kursfallet på Oslo Børs.

 

Med hilsen
Jan Tore Sanner