Historisk arkiv

Norske hovedlinjer for klimaforhandlinger i Bonn 16.-26. mai 2016

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Partene bør holde seg til Parisavtalens tekst så langt som mulig, og være innforstått med en viss ulik fortolkning. Nødvendige diskusjoner om fortolkninger bør finne sin plass i diskusjoner av mer praktisk rettet regelverk. Det bør unngås omkamper og diskusjoner om fortolkninger av avtalen.

Arbeidsprogrammet for ikrafttredelse følger av et stort antall oppgaver gitt i Parisavtalen. Arbeidet krever god koordinering mellom ulike arbeidsgrupper. Norge vil på vanlig måte støtte at formannskapene har den koordinerende rollen.

Formannskapet koordinerer

Formannskapene Frankrike og Marokko har signalisert at de vil ha to gjennomganger med de ulike lederne av komiteer og grupper. Dette for å få overblikk over gjennomføringen av arbeidsprogrammet i de ulike gruppene.

Formannskapet har også presisert at alle temaer skal tas videre. Denne tilnærmingen reflekterer utfallet av flere politiske sonderinger mellom land i etterkant av fjoårets forhandlinger i Paris. Det må likevel unngås at alt skal ta like mye tid, eller at alt må behandles på likt.

Prioritere saker

Om saker ikke kan prioriteres ut fra "viktighet", bør det i diskusjoner om arbeidet framover være mulig å lage en sekvensering ut fra praktiske hensyn, eller der det er en logikk i at enkelte elementer bygger på andre. Merverdi av å bli tidlig ferdig med en sak, for eksempel dersom det er kjent at noen land legger vekt på temaet i sin ratifikasjon, kan også tillegges vekt i prioriteringen. 

Det kan også være mulig å prioritere internt, ved at visse deler av et tema løftes fram der dette ikke strider mot føringer gitt av Pariskonferansen. Vektlegging av rask kapasitetsbygging kan for eksempel være en slik sak innen utslippsreduksjoner og måling/rapportering.

Arbeidsprogrammet

Det vil trolig være en første gjennomgang i Bonn av hva land ser for seg i de kommende veiledningene. Det bør etter behov på de ulike tema kunne åpnes for at partene etter Bonn kan sende synspunkter(submissions).

Arbeidsprogrammet bør være ferdig innen 2018, hvis ikke annet er fastsatt i beslutninger under Parisavtalen. Norge bør delta aktivt i diskusjonene med dette som formål.

Veiledninger om utslippsreduksjoner

Under utslippsreduksjoner skal det lages veiledninger for flere av Parisavtalens bestemmelser, blant annet for bokføring av utslippsbidrag, egenskaper ved og informasjonskrav til de nasjonalt fastsatte bidragene, mulig felles tidsramme og samarbeid mellom land gjennom marked.

Norge vil at arbeidet med veiledningene skal favne alle typer nasjonalt bestemte bidrag og alle sektorer og aktiviteter, inkludert landsektoren. Arbeidet bør bygge på eksisterende veiledninger der dette er relevant.

I gjennomgang av mulig innhold bør det fra norsk side sikres at mulighetene for løsninger i arbeidet ikke innsnevres. Det bør åpnes for løsninger som sikrer klarhet om landenes utslippsbidrag, og tilstrekkelig krav til bokføring av alle lands utslippsbidrag.

Nye markedsmekanismer

For marked er det viktig å sette i gang arbeid i Bonn. Man bør også inntil videre avslutte pågående arbeid under Kyotomekanismene og under Klimakonvensjonen. 

Den nye mekanismen bør få et bredere nedslagsfelt enn Den grønne utviklingsmekanismen/Felles gjennomføring, og favne samarbeid som omfatter hele sektorer.

Klimatilpasning viktig

Forhandlingene på klimatilpasning til klimaendringer i Bonn er forventet å omhandle hvordan arbeidsprogrammet for faglig samarbeid kan benyttes til å igangsette oppgaver som følger av Parisavtalen. 

Andre spørsmål er særlig forholdet mellom National Communications, nasjonale planleggingsprosesser og "tilpasningskommunikasjon" etter Parisavtalen, inkludert når dette skjer gjennom de nasjonalt fastsatte bidragene.

I Parisavtalen går det fram at det skal være fleksibilitet i hva partene velger å benytte som "tilpasningskommunikasjon". Arbeidet med tap og skade skjer i hovedsak gjennom den internasjonale mekanismen for tap og skade (Warszawamekanismen). 

Rapportering av finansinformasjon

Under finansiering skal det utvikles såkalte modaliteter for rapportering av finansinformasjon under Parisavtalen. Det blir viktig med god kobling til det overordnede arbeidet i arbeidsprogrammet med prosedyrer og retningslinjer for måle- og rapporteringssystemet på tiltak og støtte.

En utfordring er rapportering av mobilisert privat klimafinansiering. Arbeidet under OECD bør her være en byggestein i det videre arbeidet.

Nytt rammeverk for teknologiutvikling

For teknologiutvikling vil møtet bidra til kunnskap og informasjon som grunnlag for å starte arbeidet med det nye rammeverket under Parisavtalen.

Veiledning om kapasitetsbygging

Parisavtalen forsterker behovet mange land har for kapasitetsbyggende støtte. Veiledning om kapasitetsbygging skal som hovedregel inkluderes i de ulike tematiske prosessene og institusjonene under konvensjonen.

Den nye Pariskomiteen for kapasitetsbygging bør primært ha som oppgave å bidra til bedre sammenheng og koordinering mellom ulike kapasitetsbyggende organer og prosesser under konvensjonen.

Samtidig vil rask kapasitetsbygging være særskilt viktig under noen temaer, som for eksempel knyttet til utforming, kommunikasjon og bokføring av nasjonale utslippsbidrag, samt for måling og rapportering.

Styrke måle- og rapporteringssystemet

Det skal under Parisavtalen utarbeides prosedyrer og veiledning for et styrket måle- og rapporteringssystem, som omfatter både tiltak og støtte. Det blir viktig å unngå teoretiske diskusjoner om todeling/endeling, men bygge på teksten i Parisavtalen der fleksibilitet for land skal bygge på forskjeller i landenes kapasitet.

Det skal kunne trekkes på eksisterende system der dette hjelper, og kan formuleres som mest mulig felles regelverk der dette skal være felles.

Regelverksbasert regime

Norge vil være talsmann for et regelverksbasert regime med detaljerte løsninger som favner alle land og mulige ulike bidrag under avtalen. For rapportering av finansiell støtte der forpliktelsene gjelder industriland, bør systemet være fleksibelt nok til at det kan benyttes av andre parter som ikke er industriland.

Ved utforming av regelverk for bokføring og rapportering, må ressurshensyn vektlegges.

Globale gjennomgang

De global gjennomgangene under Parisavtalen vil vurdere gjennomføringen av avtalen og kollektiv framgang mot de langsiktige målene i avtalen. Den skal dekke både utslippsreduksjoner, klimatilpasning, finansiering og støtte.

Utviklingen av regelverk skal ses i lys av rettferdighet og beste tilgjengelige vitenskap, inkludert FNs klimapanel (IPCC), samt andre relevante kilder. Det skal gjøres en tidlig gjennomgang kun for utslippsreduksjoner i 2018, men her bør man også være åpen for å se dette i sammenheng med modaliteter for den samlede gjennomgangen i 2023.

Dette for å ta hensyn til koblingene mellom utslippsreduksjoner og de andre tematiske områdene.

Parisavtalens mekanisme for etterlevelse trenger ytterligere regler for å bli operasjonell. Det bør ses hen til andre etterlevelsesmekanismer i arbeidet med å utvikle reglene.

Norge foreslo mekanismen i forhandlingene og vil i diskusjoner om mekanismens innretning kunne bidra med synspunkter på mulig utforming.

Innsats før 2020

På klimakonferansen i Bonn legges det ikke opp til forhandlinger om rammeverket for arbeidet med innsats før 2020, men det vil bli organisert to tekniske ekspertmøter om utslippskutt og klimatilpasning.

Det forventes at temaet blir viktig på COP 22 i Marrakech.