Svar på skriftlig spørsmål om konsekvenser ved eventuell kutt av konsulentbruk

Svar på skriftlig spørsmål nr. 561 fra representanten Kårstein Eidem Løvaas

Jeg viser til brev 16. desember 2019 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Kårstein Eidem Løvaas.

Spørsmål

«Hva hadde konsekvensene for Landbruks- og matdepartementet og underliggende etater vært dersom Senterpartiet og Arbeiderpartiet hadde fått gjennomslag for å kutte konsulentbruken med henholdsvis 7,2 og 17,7 millioner kroner?»

Begrunnelse:

Dette spørsmålet er en oppfølging av skriftlig spørsmål Dokument 15:467 (2019-2020) der det i svaret fremkommer den regnskapsførte bruken av konsulentbruken i staten utgjør for hvert departement. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i sine alternative budsjetter foreslått å kutte konsulentbruken i staten med henholdsvis 1 766 og 862 mill. kroner. Per 3. kvartal 2019 utgjør Landbruk- og matdepartementets andel av de totale regnskapsførte utgiftene i staten til konsulentbruk 1 %. Dersom et slikt kutt ble gjennomført ville det innebære et kutt for Landbruks- og matdepartementet på henholdsvis 7,2 og 17,7 mill. kroner."

Øremerkede kutt i konsulentbruken i den størrelsesordenen som angitt i spørsmålet ville rammet landbruks- og matsektoren særlig når det gjelder utvikling av IKT-løsninger, siden om lag 2/3 av konsulentbruken er knyttet til dette. Hensiktsmessige IKT-løsninger er helt avgjørende for en effektiv og god oppgaveløsning i virksomhetene under Landbruks- og matdepartementet.

Bruken av konsulenttjenester på mitt område varierer naturlig nok noe fra år til år. På landbruks- og matområdet hadde bruttobudsjetterte og nettobudsjetterte virksomheter pr 3. kvartal 2019 brukt henholdsvis 82,1 mill. kroner og 4,5 mill. kroner på kjøp av konsulenttjenester, jf finansministerens svar 9. desember 2019 på spørsmål 467 om utgifter til bruk av statens konsulenttjenester.

Jeg har tillit til at virksomhetslederne i min sektor utøver det beste skjønn når de tar stilling til behov for konsulentkjøp for å løse sine samfunnsoppdrag. Et eventuelt øremerket kutt på konsulentkjøp ville være en direkte inngripen i virksomhetsledernes prioriteringer og ansvar for den operative styringen. Det ville være helt uhensiktsmessig for departementet å gå inn på en slik form for detaljstyring av virksomhetene på det landbruks- og matpolitiske området.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad